«Argumentasjonsvergring i islam-debatten». Aftenposten 24.1.2016: I Aftenposten 15. januar er Bushra Ishaq positiv til «felleserklæringer fra verdensledende islamske teologer». Én av disse er brevet til lederen av IS, som også Mohammad Usman Rana har fremhevet som sentralt i oppgjøret med IS. Men min kollega Truls Wyller har påpekt at disse teologene like fullt er islamister. For de vil innføre et kalifat med hudud-straffer (hele paragrafene 22 og 16). Som Wyller skriver, er både «steining, pisking og amputasjon» straffemetoder. Han har etterspurt Ishaq og Ranas syn på dette. Den 4. januar skriver de: «At en professor i filosofi i Norge ... slenger om seg med udefinerte og stigmatiserende begreper som «islamist», gir ... grunn til ettertanke om verdighet og dannelse». Et helt saklig og ytterst betimelig spørsmål blir altså møtt med et irrelevant «svar», formulert som en udannet retorisk skyllebøtte. Vi filosofer står for øvrig i en stolt liberal tradisjon. Hovedgrunnlaget for det frie, demokratiske samfunnet vi alle daglig nyter godt av finnes hos filosofene John Locke og Immanuel Kant. Deres radikale tanker om individets frihet og ukrenkelighet er materialisert i bl.a. den amerikanske Uavhengighetserklæringen av 1776, den franske revolusjons «Frihet, likhet, brorskap» i 1789, og i vår rettsstat i form av Grunnloven av 1814. Ishaq og Rana har vist seg rause når det gjelder å dele ut diagnoser til meningsmotstandere; svært mange har visstnok lidelsen «islamofobi». Her skal de to legene få en diagnose av meg: De er rammet av «argumentofobi».
«Sluttreplikk om rasisme» (upublisert): I Dagbladet8.4. hevder Cora Alexa Døving at «ingen av de eksemplene» jeg bruker i min kritikk hadde «passet inn» om jeg hadde sitert hele hennes definisjon av rasisme. Denne har tre ledd, hvorav det første og viktigste er: «Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk». «Ordet kategori», fortsetter hun, «er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav». At undertegnede er født og oppvokst i Haugesund er det ikke mye å gjøre med i ettertid; det er mitt «geografiske opphav». Det hender at folk i nærliggende Stavanger anser det som et «negativt uforanderlig trekk» å være haugesunder: «me lige ikkje de». Altså er stavangerfolk som sier slikt rasister. Noen som kjøper den? Etnisk opphav er også gitt, selv om inntoget til plastikkirurgi gjør at hudfarge og bl.a. nesefasong ikke lenger er uforanderlige trekk. Eksempelvis gikk Michael Jackson fra å være en pen svart mann til å bli en lite pen hvit – selv om han, paradoksalt nok, sang «it doesn't matter whether you're black or white». Kultur og religion er ikke «uforanderlige trekk» ved mennesker. Man kan ta avstand fra kulturelle praksiser, og religiøse kan bli ateister. Døving skriver: «Når jeg refererer til negative egenskaper i forbindelse med rasisme menes det karaktertrekk forstått som noe nærmest naturgitt». Hva betyr «nærmest» naturgitt? Menes det kultur og religion? I så fall bare understreker det at definisjonen er alt for vid. Som man ser, har det vidt forskjellige konsekvenser om man opererer med premissen «uforanderlige trekk» eller premissen «nærmest naturgitt». Døving benytter begge, noe som også gjør rasisme-definisjonen inkonsistent. Uansett vil jeg med dette takke for meg, og takke Døving for saklig respons. Så får andre ta debatten videre. Et godt startpunkt er den glimrende kronikken «Ulike raser, lik verdi» i Morgenbladet 10.4., av biologiprofessor Glenn Peter Sætre.
«Voldtekt er aldri selvforskyldt». Aftenposten 26.5.2014: I Aftenposten 16. mai skriver Nina Karin Monsen: «Dagens moderne kvinner krever rett til å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider. Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham.» I en rettsstat stopper denne mannens rettigheter der denne kvinnens begynner – ved retten til kroppslig integritet. En kvinne har selvsagt også rett til å kle seg så sexy hun bare vil. Om mannen skulle få umåtelig «lyst på henne», kan ikke dette faktum forsvare voldtekt: Han har fri vilje, og kan følge hodet i stedet for penishodet. Dersom min nabo parkerer sin flunkende nye luksusbil utenfor huset mitt, med nøklene i tenningslåsen, kan det være at jeg får umåtelig lyst på bilen hans. Om jeg derfor stjeler den, kommer jeg neppe langt i en rettssak med følgende betraktning: «Min nabo krever rett til å utfordre meg ved å kjøpe ny bil. Kommer jeg vandrende forbi, skal jeg forholde meg til hans rettigheter og være blind for muligheten som hans ubevoktede, parkerte bil gir meg.»
«Sensur av universitetsprofessorer?» Aftenposten 26.9.2013: Frp avholdt nylig en pressekonferanse om utenlandske mediers bilde av partiet. Her deltok også, på Frps invitasjon, valgforskeren professor Frank Aarebrot, som sogner til Arbeiderpartiet. Aftenposten rapporterer 18. september at Aarebrot karakteriserte tidligere utsagn fra Christian Tybring-Gjedde som fremmedfiendtlige (xenofobiske), noe sistnevnte finner «sårende og forkastelig». Greit nok. Men Tybring-Gjedde går mye lenger enn å uttrykke sin private misnøye; han vil også ha offentlig knebling av forskeren: «Arbeidsgiveren til Aarebrot burde gi ham en advarsel.» Advarsel for å ha benyttet sin ytringsfrihet? Vi universitetsprofessorer har stor akademisk frihet, og oppfordres stadig av vår arbeidsgiver til å delta i det offentlige rom. Tybring-Gjedde oppfordrer universitetene til sensurvirksomhet. Tybring-Gjedde er en meget sentral person i Frp. Vil et Frp i regjering legge seg på en antiliberal linje overfor forskersamfunnet, Siv Jensen?
