KRONIKKER & INNLEGG (90)

• «Merkverdig spørreundersøkelse om forskningsetikk». Universitetsavisa 30.1.2018.
• «Sluttreplikk om den liberale rettsstaten». Universitetsavisa 10.10.2017.
• «Brevskriverne mot nikab framstår som illiberale». Universitetsavisa 6.10.2017.
• «Den veien det blåser». Vårt Land 2.5.2017.
• «Medisinere har ikke sluttet å publisere på norsk». khrono.no, 25.4.2017.
• «Verdighet for de utvalgte». Vårt Land 6.4.2017.
• «Eutanasi og paternalisme». Vårt Land 31.3.2017.
• «En innføring i eutanasi». Vårt Land 23.3.2017.
• «Dødshjelpens forsvarere motsier seg selv». Vårt Land 12.12.2016.
• «Plasseringen av ex.phil. er et 'evig' tema». Dagbladet 5.7.2016.
• «Når filosofer går amok». Klassekampen 30.6.2016.
• (Kritikk av underskriverne av oppropet Open Letter Regarding Thomas Pogge. Om saken, se også denne reportasjen i The New York Times 8.7.2016.)
• «Irrelevant og feilaktig 'svar' fra likestillingsrådgiveren». Universitetsavisa 31.5.2016.
• «Udokumentert påstand fra NTNUs likestillingsrådgiver». Universitetsavisa 24.5.2016.
• «Feilaktig påstand om NTNUs ex.phil.» Universitetsavisa 14.5.2016.
• «Jakten på Hanne Kristin Rohde». Dagbladet 3.5.2016.
• «Forskningstermin: Tvangspreget, familiefiendtlig og diskriminerende fra rektor». Universitetsavisa 26.4.2016.
• «Argumentasjonsvergring i islam-debatten». Aftenposten 24.1.2016.
• I Aftenposten 15. januar er Bushra Ishaq positiv til «felleserklæringer fra verdensledende islamske teologer». Én av disse er brevet til lederen av IS, som også Mohammad Usman Rana har fremhevet som sentralt i oppgjøret med IS. Men min kollega Truls Wyller har påpekt at disse teologene like fullt er islamister. For de vil innføre et kalifat med hudud-straffer (hele paragrafene 22 og 16). Som Wyller skriver, er både «steining, pisking og amputasjon» straffemetoder. Han har etterspurt Ishaq og Ranas syn på dette. Den 4. januar skriver de: «At en professor i filosofi i Norge ... slenger om seg med udefinerte og stigmatiserende begreper som «islamist», gir ... grunn til ettertanke om verdighet og dannelse». Et helt saklig og ytterst betimelig spørsmål blir altså møtt med et irrelevant «svar», formulert som en udannet retorisk skyllebøtte. Vi filosofer står for øvrig i en stolt liberal tradisjon. Hovedgrunnlaget for det frie, demokratiske samfunnet vi alle daglig nyter godt av finnes hos filosofene John Locke og Immanuel Kant. Deres radikale tanker om individets frihet og ukrenkelighet er materialisert i bl.a. den amerikanske Uavhengighetserklæringen av 1776, den franske revolusjons «Frihet, likhet, brorskap» i 1789, og i vår rettsstat i form av Grunnloven av 1814. Ishaq og Rana har vist seg rause når det gjelder å dele ut diagnoser til meningsmotstandere; svært mange har visstnok lidelsen «islamofobi». Her skal de to legene få en diagnose av meg: De er rammet av «argumentofobi».
• «Verdiløst om dødshjelp». Vårt Land 18.6.2015.
• «Den livsviktige debatten». Adresseavisen 31.3.2015
• «Fortsatt rasisme-tåke». Dagbladet 26.3.2015.
• «Sluttreplikk om rasisme» (upublisert):
• I Dagbladet 8.4. hevder Cora Alexa Døving at «ingen av de eksemplene» jeg bruker i min kritikk hadde «passet inn» om jeg hadde sitert hele hennes definisjon av rasisme. Denne har tre ledd, hvorav det første og viktigste er: «Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk». «Ordet kategori», fortsetter hun, «er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav». At undertegnede er født og oppvokst i Haugesund er det ikke mye å gjøre med i ettertid; det er mitt «geografiske opphav». Det hender at folk i nærliggende Stavanger anser det som et «negativt uforanderlig trekk» å være haugesunder: «me lige ikkje de». Altså er stavangerfolk som sier slikt rasister. Noen som kjøper den? Etnisk opphav er også gitt, selv om inntoget til plastikkirurgi gjør at hudfarge og bl.a. nesefasong ikke lenger er uforanderlige trekk. Eksempelvis gikk Michael Jackson fra å være en pen svart mann til å bli en lite pen hvit – selv om han, paradoksalt nok, sang «it doesn't matter whether you're black or white». Kultur og religion er ikke «uforanderlige trekk» ved mennesker. Man kan ta avstand fra kulturelle praksiser, og religiøse kan bli ateister. Døving skriver: «Når jeg refererer til negative egenskaper i forbindelse med rasisme menes det karaktertrekk forstått som noe nærmest naturgitt». Hva betyr «nærmest» naturgitt? Menes det kultur og religion? I så fall bare understreker det at definisjonen er alt for vid. Som man ser, har det vidt forskjellige konsekvenser om man opererer med premissen «uforanderlige trekk» eller premissen «nærmest naturgitt». Døving benytter begge, noe som også gjør rasisme-definisjonen inkonsistent. Uansett vil jeg med dette takke for meg, og takke Døving for saklig respons. Så får andre ta debatten videre. Et godt startpunkt er den glimrende kronikken «Ulike raser, lik verdi» i Morgenbladet 10.4., av biologiprofessor Glenn Peter Sætre.
• «Livsviktig debatt om ‘dødshjelp’». Stavanger Aftenblad 20.3.2015.
• «Meningsløst om rasisme». Dagbladet 12.3.2015.
• «Meningsløs rasisme-definisjon». VG 13.3.2015.
• «Voldtekt er aldri selvforskyldt». Aftenposten 26.5.2014.
• I Aftenposten 16. mai skriver Nina Karin Monsen: «Dagens moderne kvinner krever rett til å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider. Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham.» I en rettsstat stopper denne mannens rettigheter der denne kvinnens begynner – ved retten til kroppslig integritet. En kvinne har selvsagt også rett til å kle seg så sexy hun bare vil. Om mannen skulle få umåtelig «lyst på henne», kan ikke dette faktum forsvare voldtekt: Han har fri vilje, og kan følge hodet i stedet for penishodet. Dersom min nabo parkerer sin flunkende nye luksusbil utenfor huset mitt, med nøklene i tenningslåsen, kan det være at jeg får umåtelig lyst på bilen hans. Om jeg derfor stjeler den, kommer jeg neppe langt i en rettssak med følgende betraktning: «Min nabo krever rett til å utfordre meg ved å kjøpe ny bil. Kommer jeg vandrende forbi, skal jeg forholde meg til hans rettigheter og være blind for muligheten som hans ubevoktede, parkerte bil gir meg.»
• «Etikk som ‘coaching’». Universitetsavisa 14.5.2014.
• «Humanister og etikk ved NTNU». Adresseavisen 13.5.2014.
• «Kaotisk om eutanasi» (med Magelssen M, Nordstrand MA, Nordstrand SJ). Dagen 27.12.2013.
• «Eutanasi og behandlingsbegrensning» (med Magelssen M, , Nordstrand MA, Nordstrand SJ). Dagen 12.12.2013.
• «Omskjærings-forsvar på dypt vann». Dagens Medisin 25.11.2013.
• «Om peniser og rettigheter». Morgenbladet 18.10.2013.
• «Sensur av universitetsprofessorer?» Aftenposten 26.9.2013.
• Frp avholdt nylig en pressekonferanse om utenlandske mediers bilde av partiet. Her deltok også, på Frps invitasjon, valgforskeren professor Frank Aarebrot, som sogner til Arbeiderpartiet. Aftenposten rapporterer 18. september at Aarebrot karakteriserte tidligere utsagn fra Christian Tybring-Gjedde som fremmedfiendtlige (xenofobiske), noe sistnevnte finner «sårende og forkastelig». Greit nok. Men Tybring-Gjedde går mye lenger enn å uttrykke sin private misnøye; han vil også ha offentlig knebling av forskeren: «Arbeidsgiveren til Aarebrot burde gi ham en advarsel.» Advarsel for å ha benyttet sin ytringsfrihet? Vi universitetsprofessorer har stor akademisk frihet, og oppfordres stadig av vår arbeidsgiver til å delta i det offentlige rom. Tybring-Gjedde oppfordrer universitetene til sensurvirksomhet. Tybring-Gjedde er en meget sentral person i Frp. Vil et Frp i regjering legge seg på en antiliberal linje overfor forskersamfunnet, Siv Jensen?
• «Ultralydens etikk» (med Magelssen M). Kronikk, Morgenbladet 8.3.2013.
• «Om retten til å dø». Innlegg, Minervanett.no 1.3.2012.
• «England neste med dødshjelp?». Kronikk, Vårt Land 23.1.2012.
• «Spørsmål er noen ganger nok». Universitetsavisa NTNU, 11.5.2011.
• «Hva er etikk?». I spalten Blikk på etikk, Naturviteren, nr. 1, 2011, s. 9.
• «Bevisstløs diskriminering?». Aftenposten 27.10.2010.
• «Retten til å bli drept». Aftenposten 4.10.2010.
• «Prisen på et liv» (med Sletvold O og Klepstad P). Kronikk, Aftenposten 15.6.2010.
• «En ‘propp’ snakker ut – om aldersgrense for professorer». Universitetsavisa NTNU 18.2.2010.
• «En undermålers bekjennelser». Universitetsavisa NTNU 29.1.2010.
• «Legers motstand mot dødshjelp». Aftenposten 29.6.2009.
• «Eldre og dødshjelp». Aftenposten 2.6.2009.
• «Diskriminerende dødshjelp» (med Syse A). Aftenposten 10.5.2009.
• «Absolutt siste om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 9.3.2009.
• «Avsluttende om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 6.3.2009.
• «Mer om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 4.3.2009.
• «Om nye instituttstyrer». Universitetsavisa NTNU 3.3.2009.
• «NTNU og egenreklame». Universitetsavisa NTNU 9.5.2008.
• «Slagord er tull uansett». Universitetsavisa NTNU 2.7.2007.
• «Dødshjelp fra elfenbenstårnet» (med Syse A). Dagbladet 10.4.2007.
• «Legers plikter overfor døende» (med Syse A). Dagbladet 2.3.2007.
• «Når en minister abdiserer» (med Syse A). Aftenposten 1.3.2007.
• «Ikke dødshjelp» (med Syse A). Dagbladet 18.2.2007.
• «Fragell feilinformerer» (med Syse A). Dagbladet 23.1.2007.
• «Kort vei fra rett til plikt» (med Syse A). Aftenposten 4.1.2007. 
• «Abort og menneskerettigheter». Kronikk, Adresseavisen 1.12.2006.
• «Erna Solbergs krigslogikk». Adresseavisen 31.10.2006.
• «Retten til å provosere». Aftenposten 5.10.2006. 
• «Befruktede eggs menneskeverd». Dagbladet 11.6.2006. 
• «Plikten til organdonasjon» (med Hegvik J-A). Aftenposten 31.5.2006.
• «Moralsk plikt å donere» (med Hegvik J-A). Aftenposten 16.5.2006.
• «Pinlige språkfeil fra NTNU». Universitetsavisa NTNU 6.4.2006.
• «Rett til å dø – plikt til å dø». Kronikk, Dagbladet 30.3.2006. 
• «Om boikott, 'kommunikasjonsplattformer' og 'sam'-lokalisering». Universitetsavisa NTNU 25.3.2006.
• «Professoral synsing av verste sort». Universitetsavisa NTNU, 24.2.2006.
• «Ambulansepersonell og døende pasienter» (med Hegvik J-A og Syse A). Kronikk, Dagens Medisin 23.2.2006.
• «Virkninger av visuell vold». Aftenposten 17.12.2005. 
• «Lorentzens respons». Universitetsavisa NTNU, 25.11.2005.
• «NTH må med!». Universitetsavisa NTNU 24.11.2005.
• «Åpent brev til Styret: opphev NTNU-navnet!» Universitetsavisa NTNU 22.11.2005.
• «Offiserers ytringsfrihet». Aftenposten 3.11.2005. 
• «Bioetikk som hastesak?». Aftenposten 2.6.2005.
• «Filosofer om abort». Dagbladet 26.4.2005.
• «Ny abortlov som tankekors». Aftenposten 9.4.2005.
• «Legalisering av aktiv dødshjelp?» (med Syse A og Borchgrevink PC). Kronikk, Aftenposten 12.3.2005.
• «Mer om engelsk og norsk». Universitetsavisa NTNU, 20.11.2003.
• «Om befruktede egg er personer». Aftenposten 1.11.2003.
• «Mer om befruktede eggs personstatus». Aftenposten 11.10.2003.
• «Kan et menneskeliv klones og deretter avlives?» Kronikk, Aftenposten 31.7.2003. 
• «Nylenna er verneverdig!» Korrespondanseinnlegg på Internett, 2.1.2003. Tidsskrift for den norske lægeforening.
• «Om ex.phil. i den nye gradsstrukturen – og om emnets funksjon ved NTNU». Universitetsavisa, nr. 3, 21.2.2002.
• «Dødshjelp, feil og legens paternalisme» (med Kaasa S). Kronikk, Aftenposten 26.8.2000.
• «Ultraulyd og retorisk ulyd». Universitetsavisa, nr. 6, 26.3.2000.
• «Dødshjelpens mørke sider». Dagbladet 24.1.1999.
• «Begreper i debatten om dødshjelp». Kronikk, VG 29.12.1998.
• «Dødshjelp og utglidning». Dagbladet 16.12.1998.
• «Dødshjelp og selvbestemmelse». Kronikk, Dagbladet 22.10.1998.
• «Drapsterskelen». Kronikk, VG 24.11.1997.
• «Var Eichmann likevel kantianer?» Morgenbladet 13.-19.10.1995.
• «Kulturrelativismen nok en gang». Morgenbladet 23.1.1988.
• «Rasisme og kulturrelativisme». Morgenbladet 18.12.1987.