MEDIEBIDRAG – kronikker og innlegg (91), intervju (74)

____________________________________________________________________________________________________________

Kronikker og innlegg

• «Kan vitenskapen hjelpe oss med etikken?». Forskerforum 6.6.2019.
• «Merkverdig spørreundersøkelse om forskningsetikk». Universitetsavisa 30.1.2018.
• «Sluttreplikk om den liberale rettsstaten». Universitetsavisa 10.10.2017.
• «Brevskriverne mot nikab framstår som illiberale». Universitetsavisa 6.10.2017.
• «Den veien det blåser». Vårt Land 2.5.2017.
• «Medisinere har ikke sluttet å publisere på norsk». khrono.no, 25.4.2017.
• «Verdighet for de utvalgte». Vårt Land 6.4.2017.
• «Eutanasi og paternalisme». Vårt Land 31.3.2017.
• «En innføring i eutanasi». Vårt Land 23.3.2017.
• «Dødshjelpens forsvarere motsier seg selv». Vårt Land 12.12.2016.
• «Plasseringen av ex.phil. er et 'evig' tema». Dagbladet 5.7.2016.
• «Når filosofer går amok». Klassekampen 30.6.2016. – (Kritikk av underskriverne av oppropet Open Letter Regarding Thomas Pogge. Om saken, se også denne reportasjen i The New York Times 8.7.2016.)
• «Irrelevant og feilaktig 'svar' fra likestillingsrådgiveren». Universitetsavisa 31.5.2016.
• «Udokumentert påstand fra NTNUs likestillingsrådgiver». Universitetsavisa 24.5.2016.
• «Feilaktig påstand om NTNUs ex.phil.» Universitetsavisa 14.5.2016.
• «Jakten på Hanne Kristin Rohde». Dagbladet 3.5.2016.
• «Forskningstermin: Tvangspreget, familiefiendtlig og diskriminerende fra rektor». Universitetsavisa 26.4.2016.
• «Argumentasjonsvergring i islam-debatten». Aftenposten 24.1.2016: I Aftenposten 15. januar er Bushra Ishaq positiv til «felleserklæringer fra verdensledende islamske teologer». Én av disse er brevet til lederen av IS, som også Mohammad Usman Rana har fremhevet som sentralt i oppgjøret med IS. Men min kollega Truls Wyller har påpekt at disse teologene like fullt er islamister. For de vil innføre et kalifat med hudud-straffer (hele paragrafene 22 og 16). Som Wyller skriver, er både «steining, pisking og amputasjon» straffemetoder. Han har etterspurt Ishaq og Ranas syn på dette. Den 4. januar skriver de: «At en professor i filosofi i Norge ... slenger om seg med udefinerte og stigmatiserende begreper som «islamist», gir ... grunn til ettertanke om verdighet og dannelse». Et helt saklig og ytterst betimelig spørsmål blir altså møtt med et irrelevant «svar», formulert som en udannet retorisk skyllebøtte. Vi filosofer står for øvrig i en stolt liberal tradisjon. Hovedgrunnlaget for det frie, demokratiske samfunnet vi alle daglig nyter godt av finnes hos filosofene John Locke og Immanuel Kant. Deres radikale tanker om individets frihet og ukrenkelighet er materialisert i bl.a. den amerikanske Uavhengighetserklæringen av 1776, den franske revolusjons «Frihet, likhet, brorskap» i 1789, og i vår rettsstat i form av Grunnloven av 1814. Ishaq og Rana har vist seg rause når det gjelder å dele ut diagnoser til meningsmotstandere; svært mange har visstnok lidelsen «islamofobi». Her skal de to legene få en diagnose av meg: De er rammet av «argumentofobi».
• «Verdiløst om dødshjelp». Vårt Land 18.6.2015.
• «Den livsviktige debatten». Adresseavisen 31.3.2015
• «Rasisme-definisjonen til Døving er himmelvid og utvannet». Dagbladet 26.3.2015.
• «Sluttreplikk om rasisme» (upublisert): I Dagbladet 8.4. hevder Cora Alexa Døving at «ingen av de eksemplene» jeg bruker i min kritikk hadde «passet inn» om jeg hadde sitert hele hennes definisjon av rasisme. Denne har tre ledd, hvorav det første og viktigste er: «Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk». «Ordet kategori», fortsetter hun, «er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav». At undertegnede er født og oppvokst i Haugesund er det ikke mye å gjøre med i ettertid; det er mitt «geografiske opphav». Det hender at folk i nærliggende Stavanger anser det som et «negativt uforanderlig trekk» å være haugesunder: «me lige ikkje de». Altså er stavangerfolk som sier slikt rasister. Noen som kjøper den? Etnisk opphav er også gitt, selv om inntoget til plastikkirurgi gjør at hudfarge og bl.a. nesefasong ikke lenger er uforanderlige trekk. Eksempelvis gikk Michael Jackson fra å være en pen svart mann til å bli en lite pen hvit – selv om han, paradoksalt nok, sang «it doesn't matter whether you're black or white». Kultur og religion er ikke «uforanderlige trekk» ved mennesker. Man kan ta avstand fra kulturelle praksiser, og religiøse kan bli ateister. Døving skriver: «Når jeg refererer til negative egenskaper i forbindelse med rasisme menes det karaktertrekk forstått som noe nærmest naturgitt». Hva betyr «nærmest» naturgitt? Menes det kultur og religion? I så fall bare understreker det at definisjonen er alt for vid. Som man ser, har det vidt forskjellige konsekvenser om man opererer med premissen «uforanderlige trekk» eller premissen «nærmest naturgitt». Døving benytter begge, noe som også gjør rasisme-definisjonen inkonsistent. Uansett vil jeg med dette takke for meg, og takke Døving for saklig respons. Så får andre ta debatten videre. Et godt startpunkt er den glimrende kronikken «Ulike raser, lik verdi» i Morgenbladet 10.4., av biologiprofessor Glenn Peter Sætre.
• «Livsviktig debatt om ‘dødshjelp’». Stavanger Aftenblad 20.3.2015.
• «Meningsløst om rasisme». Dagbladet 12.3.2015.
• «Meningsløs rasisme-definisjon». VG 13.3.2015.
• «Voldtekt er aldri selvforskyldt». Aftenposten 26.5.2014: I Aftenposten 16. mai skriver Nina Karin Monsen: «Dagens moderne kvinner krever rett til å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider. Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham.» I en rettsstat stopper denne mannens rettigheter der denne kvinnens begynner – ved retten til kroppslig integritet. En kvinne har selvsagt også rett til å kle seg så sexy hun bare vil. Om mannen skulle få umåtelig «lyst på henne», kan ikke dette faktum forsvare voldtekt: Han har fri vilje, og kan følge hodet i stedet for penishodet. Dersom min nabo parkerer sin flunkende nye luksusbil utenfor huset mitt, med nøklene i tenningslåsen, kan det være at jeg får umåtelig lyst på bilen hans. Om jeg derfor stjeler den, kommer jeg neppe langt i en rettssak med følgende betraktning: «Min nabo krever rett til å utfordre meg ved å kjøpe ny bil. Kommer jeg vandrende forbi, skal jeg forholde meg til hans rettigheter og være blind for muligheten som hans ubevoktede, parkerte bil gir meg.»
• «Etikk som ‘coaching’». Universitetsavisa 14.5.2014.
• «Humanister og etikk ved NTNU». Adresseavisen 13.5.2014.
• «Kaotisk om eutanasi» (med Magelssen M, Nordstrand MA, Nordstrand SJ). Dagen 27.12.2013.
• «Eutanasi og behandlingsbegrensning» (med Magelssen M, , Nordstrand MA, Nordstrand SJ). Dagen 12.12.2013.
• «Omskjærings-forsvar på dypt vann». Dagens Medisin 25.11.2013.
• «Om peniser og rettigheter». Morgenbladet 18.10.2013.
• «Sensur av universitetsprofessorer?» Aftenposten 26.9.2013: Frp avholdt nylig en pressekonferanse om utenlandske mediers bilde av partiet. Her deltok også, på Frps invitasjon, valgforskeren professor Frank Aarebrot, som sogner til Arbeiderpartiet. Aftenposten rapporterer 18. september at Aarebrot karakteriserte tidligere utsagn fra Christian Tybring-Gjedde som fremmedfiendtlige (xenofobiske), noe sistnevnte finner «sårende og forkastelig». Greit nok. Men Tybring-Gjedde går mye lenger enn å uttrykke sin private misnøye; han vil også ha offentlig knebling av forskeren: «Arbeidsgiveren til Aarebrot burde gi ham en advarsel.» Advarsel for å ha benyttet sin ytringsfrihet? Vi universitetsprofessorer har stor akademisk frihet, og oppfordres stadig av vår arbeidsgiver til å delta i det offentlige rom. Tybring-Gjedde oppfordrer universitetene til sensurvirksomhet. Tybring-Gjedde er en meget sentral person i Frp. Vil et Frp i regjering legge seg på en antiliberal linje overfor forskersamfunnet, Siv Jensen?
• «Ultralydens etikk» (med Magelssen M). Kronikk, Morgenbladet 8.3.2013.
• «Om retten til å dø». Innlegg, Minervanett.no 1.3.2012.
• «England neste med dødshjelp?». Kronikk, Vårt Land 23.1.2012.
• «Spørsmål er noen ganger nok». Universitetsavisa NTNU, 11.5.2011.
• «Hva er etikk?». I spalten Blikk på etikk, Naturviteren, nr. 1, 2011, s. 9.
• «Bevisstløs diskriminering?». Aftenposten 27.10.2010.
• «Retten til å bli drept». Aftenposten 4.10.2010.
• «Prisen på et liv» (med Sletvold O og Klepstad P). Kronikk, Aftenposten 15.6.2010.
• «En ‘propp’ snakker ut – om aldersgrense for professorer». Universitetsavisa NTNU 18.2.2010.
• «En undermålers bekjennelser». Universitetsavisa NTNU 29.1.2010.
• «Legers motstand mot dødshjelp». Aftenposten 29.6.2009.
• «Eldre og dødshjelp». Aftenposten 2.6.2009.
• «Diskriminerende dødshjelp» (med Syse A). Aftenposten 10.5.2009.
• «Absolutt siste om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 9.3.2009.
• «Avsluttende om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 6.3.2009.
• «Mer om instituttstyrene». Universitetsavisa NTNU 4.3.2009.
• «Om nye instituttstyrer». Universitetsavisa NTNU 3.3.2009.
• «NTNU og egenreklame». Universitetsavisa NTNU 9.5.2008.
• «Slagord er tull uansett». Universitetsavisa NTNU 2.7.2007.
• «Dødshjelp fra elfenbenstårnet» (med Syse A). Dagbladet 10.4.2007.
• «Legers plikter overfor døende» (med Syse A). Dagbladet 2.3.2007.
• «Når en minister abdiserer» (med Syse A). Aftenposten 1.3.2007.
• «Ikke dødshjelp» (med Syse A). Dagbladet 18.2.2007.
• «Fragell feilinformerer» (med Syse A). Dagbladet 23.1.2007.
• «Kort vei fra rett til plikt» (med Syse A). Aftenposten 4.1.2007. 
• «Abort og menneskerettigheter». Kronikk, Adresseavisen 1.12.2006.
• «Erna Solbergs krigslogikk». Adresseavisen 31.10.2006.
• «Retten til å provosere». Aftenposten 5.10.2006. 
• «Befruktede eggs menneskeverd». Dagbladet 11.6.2006. 
• «Plikten til organdonasjon» (med Hegvik J-A). Aftenposten 31.5.2006.
• «Moralsk plikt å donere» (med Hegvik J-A). Aftenposten 16.5.2006.
• «Pinlige språkfeil fra NTNU». Universitetsavisa NTNU 6.4.2006.
• «Rett til å dø – plikt til å dø». Kronikk, Dagbladet 30.3.2006. 
• «Om boikott, 'kommunikasjonsplattformer' og 'sam'-lokalisering». Universitetsavisa NTNU 25.3.2006.
• «Professoral synsing av verste sort». Universitetsavisa NTNU, 24.2.2006.
• «Ambulansepersonell og døende pasienter» (med Hegvik J-A og Syse A). Kronikk, Dagens Medisin 23.2.2006.
• «Virkninger av visuell vold». Aftenposten 17.12.2005. 
• «Lorentzens respons». Universitetsavisa NTNU, 25.11.2005.
• «NTH må med!». Universitetsavisa NTNU 24.11.2005.
• «Åpent brev til Styret: opphev NTNU-navnet!» Universitetsavisa NTNU 22.11.2005.
• «Offiserers ytringsfrihet». Aftenposten 3.11.2005. 
• «Bioetikk som hastesak?». Aftenposten 2.6.2005.
• «Filosofer om abort». Dagbladet 26.4.2005.
• «Ny abortlov som tankekors». Aftenposten 9.4.2005.
• «Legalisering av aktiv dødshjelp?» (med Syse A og Borchgrevink PC). Kronikk, Aftenposten 12.3.2005.
• «Mer om engelsk og norsk». Universitetsavisa NTNU, 20.11.2003.
• «Om befruktede egg er personer». Aftenposten 1.11.2003.
• «Mer om befruktede eggs personstatus». Aftenposten 11.10.2003.
• «Kan et menneskeliv klones og deretter avlives?» Kronikk, Aftenposten 31.7.2003. 
• «Nylenna er verneverdig!» Korrespondanseinnlegg på Internett, 2.1.2003. Tidsskrift for den norske lægeforening.
• «Om ex.phil. i den nye gradsstrukturen – og om emnets funksjon ved NTNU». Universitetsavisa, nr. 3, 21.2.2002.
• «Dødshjelp, feil og legens paternalisme» (med Kaasa S). Kronikk, Aftenposten 26.8.2000.
• «Ultraulyd og retorisk ulyd». Universitetsavisa, nr. 6, 26.3.2000.
• «Dødshjelpens mørke sider». Dagbladet 24.1.1999.
• «Begreper i debatten om dødshjelp». Kronikk, VG 29.12.1998.
• «Dødshjelp og utglidning». Dagbladet 16.12.1998.
• «Dødshjelp og selvbestemmelse». Kronikk, Dagbladet 22.10.1998.
• «Drapsterskelen». Kronikk, VG 24.11.1997.
• «Var Eichmann likevel kantianer?» Morgenbladet 13.-19.10.1995.
• «Kulturrelativismen nok en gang». Morgenbladet 23.1.1988.
• «Rasisme og kulturrelativisme». Morgenbladet 18.12.1987.

• «Bruker historien om Torgeir (24) til å utfordre studenter om aktiv dødshjelp». Intervju, NRK Nordland 20.2.2021.
• «Pinlig å være professor ved NTNU». Intervju, Universitetsavisa 19.8.2020.
• Programdeltakelse, sammen med professor dr.med. Stig Ottesen: «Smerte, lindring og etikk på livets endestasjon». NRK Verdibørsen 13.2.2019.
• Intervju, del av artikkelen «Ungdomsparti pressar på for dødshjelp». Vårt Land 10.1.2018.
• Programdeltakelse (etter 47,5 min): Grønn ungdom vil ha utredning om aktiv dødshjelp. NRK Dagsnytt atten, TV 29.11.2017.
• Intervju, del av artikkelen «Kvinnen fikk aktiv dødshjelp, selv om hun strittet imot». Dagbladet 8.2.2017.
• «Et liberalt samfunn må godta niqab». Intervju, Universitetsavisa 12.1.2017.
• «Lynsjemobb og moralpoliti». Intervju, del av artikkelen «Professorens tunge stønn. Kvinnelige akademikere forteller om trakassering og maktmisbruk ved norske universiteter». 28.10.-3.11.2016. – Dette er en form for virtuell steining, mener derimot Lars Johan Materstvedt. Materstvedt er professor i filosofi ved NTNU, og ble selv veiledet av Pogge i sitt doktorgradsarbeid. At kolleger tar stilling i Pogge-saken gjennom et slikt brev, kaller Materstvedt for digital lynsjemobb-oppførsel:  – Man forfølger en person utenom alle rettskanaler. Man blir et moralpoliti som baserer seg på rykter og påstander. Slikt gjør du bare ikke, selv om du mener at noen har gjort noe moralsk galt. Du kan ikke drive internettkampanjer, slike saker hører hjemme i rettssystemet eller i systemene på universitetet, sier han. – Tror du trakassering og maktmisbruk fra eldre professorer overfor yngre studenter og ansatte er et problem i akademia? – Det første jeg vil si, er at de som har skrevet under på brevet, trakasserer Pogge. Det er en temmelig syk ting å gjøre, og minner om massesuggesjon. Om han har trakassert noen andre, skal det håndteres på en helt annen måte. Filosofen er klar på at asymmetriske maktrelasjoner kan være et problem i akademia. Den som flørter, kan oppleve flørtingen som uskyldig, mens mottakeren blir satt ut. – Det er et problematisk felt, noen er veldig sensitive, andre er det ikke. Ute i den store verden er det mange som opplever å bli avvist. Den som avviser, kan på sin side oppleve det som en «uønsket seksuell tilnærming», men det er jo slik verden er, sier han. – Har man ikke rett til å forvente å slippe slikt på arbeidsplassen?  – Men da må man definere hva det er man snakker om. Jeg vet det har vært diskutert, i møter på NTNU, om man kan smile til stipendiater. Da er det hele i ferd med å gå av hengslene, sier Materstvedt. Pogge selv skriver i en epost til Morgenbladet at han er «overrasket» over at kollegene hans har latt seg feie med i det han kaller en kampanje mot ham. – Ms. Lopez Aguilar har anklaget meg for overfall, for å ha tatt på låret og brystet hennes med makt. Den anklagen er fullstendig, beviselig falsk, skriver han. Pogge bestrider Aguilars fremstilling av hendelsene på hotellrommet i Chile, peker på at Yales komité har kommet til at han ikke har trakassert og forteller at han besto en løgndetektortest i saken med god margin. Saken er innfløkt, detaljene kan du lese på Pogges hjemmeside, der han har publisert et lengre svar på anklagene. – Det åpne brevet sier jeg har brutt de etiske standardene i yrket, men ingen skriver hva disse er. Hvis noen mener jeg har brutt etiske standarder, la dem navngi disse og måten jeg brøt dem på. Da har jeg en fair sjanse til å bestride enten standardene eller forbrytelsene, skriver etikeren. Ifølge Materstvedt er det ikke tilfeldig at saken mot Pogge kommer fra USA. Der er de ekstremt følsomme for alt som har med kjønn og rase å gjøre, sier han. – Uavhengig av hva som er sant om Thomas Pogge, kan det være en god ting at saken setter i gang en diskusjon om grenser? – Ikke nødvendigvis. Vi må jo diskutere disse temaene, om mannsdominerte miljøer, hva som er trakassering – men å bruke Pogge som et rent middel i denne sammenhengen, for å si det med Kant, er uakseptabelt, sier han. – Det kan også skape en form for oversensitivitet, et dårlig miljø der folk er redde for å være hyggelige mot hverandre og å «skru på sjarmen». Da ser du trakassering og seksuelle tilnærmelser overalt.
• «Hver dag hjelper norske leger pasienter med å dø, men det er ikke eutanasi». NRK P2, Verdibørsen, 3.9.2016.
• Intervju, del av artikkelen «Mener liberalisme baner vei for dødshjelp». Vårt Land 14.8.2016.
• Intervju, del av artikkelen «Fordobling av aktiv dødshjelp-tilfeller i Belgia». Organisasjonen Menneskeverd, 12.2.2016.
• «Tror Stordalens Sveits-utsagn gjør nordmenn mer positive til dødshjelp». Vårt Land 10.10.2015. Les intervju med Petter Stordalen i samme avis, samme dag, og i VG.
• «Tror på aktiv dødshjelp i Norge». I Bergens Tidende 17.4.2015.
• «Uutholdelig lidelse og ønske om aktiv dødshjelp». Intervju, del av artikkel i spalten Fra andre tidsskrifter, Tidsskrift for Den norske legeforening, 135: 528. (24.3.2015.) Kommentar til: Ruijs CD, van der Wal G, Kerkhof AJ, Onwuteaka-Philipsen BD. Unbearable suffering and requests for euthanasia prospectively studied in end-of-life cancer patients in primary care. BMC Palliat Care 2014; 13: 62.
• «Vage lover gir rom for mer dødshjelp». I Dagen 16.3.2015.
• «Debatten trenger smertehistoriene». Intervju, del av reportasjen «NRK bidrar til dødshjelp». Vårt Land 5.3.2015.
• «Tilfellet Brittany Maynard». Intervju, sammen med overlege Morten Horn. Vårt Land 31.10.2014.
• «Skråplanseffekten». Intervju, sammen med overlege Morten Horn. NRK P2 Verdibørsen, 25.10.2014.
• «På liv og død. Lars Johan Materstvedt mener legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord kan true andres rett til liv». I Vern om livet nr. 3, 2014; s. 9-10, utgitt av organisasjonen Menneskeverd.
• Intervju i forbindelse med reportasjen «Dobbelt så mange som før drar til Sveits for å begå assistert selvmord». Forskning.no, 21.8.2014.
• «Om filosofi, ex.phil. og følelsen av å være et atom». Studentblogg NTNU … om livet som student, 30.7.2014.
• Intervju, del av innslaget «Organdonasjon, sett fra legen, filosofen og transplantasjonskoordinatoren». De andre to deltakerne: Stein Foss, transplantasjonskoordinator ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og Dag Wendelbo Sørensen, donoransvarlig lege, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Ekko, NRK P2, 18.7.2014.
• Intervju: «Døden nær». KrFs medlemsmagasin Idé, nr 1 2014, s. 10-11.
• Eutanasi sprer seg, sier filosofiprofessor, del av innslaget «Belgia sier ja til dødshjelp for barn». NRK P2 Verdibørsen30.11.2013.
• Intervju, del av innslaget «Mot liberalisering av aktiv dødshjelp». NRK P1 Her og nå 27.11.2013.
• Intervju, del av reportasjen «Drøfter dødshjelp for barn og fanger» (om ny lovgivning i Belgia). Vårt Land 26.11.2013.
• Intervju, del av reportasjen «Stephen Hawking: Dødssyke bør få mulighet til dødshjelp». VG 18.9.2013. Se hans hjemmeside www.hawking.org.uk & https://www.facebook.com/stephenhawking/
• «Tankestrekker». Under Dusken – studentavisa i Trondheim, 11.9.2012.
• Intervju i Verdibørsen, NRK P2, 7.11.2010. Tema: Hva er egentlig feil med dødsstraff? Vi tar livet av så mange andre: vi dreper dyr, vi tar abort, også senaborter, vi er med i krig og mange gode mennesker er for dødshjelp. Ved Kai Sibbern og Aase Cathrine Myrtveit.
• «Eutanasi kommer». Intervju (i forbindelse med forelesning) i Universitetsavisa NTNU, 3.9.2010.
• «Should you respect a dying wish?» Interview as part of this article in Cancerworld, Issue 36, May-June 2010.
• «Eutanasidebatt til besvær». Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 2, 2010; s. 8-9 (last ned nummeret som PDF her).
• Intervju, del av TV-programmet «Kan jag få dö nu?», http://svt.se/dokumentinifran. Se programmet på web her. Sylvia, 85, älskar livet. Men nu vill hon dö. Möjligheten att bestämma över sin egen död ökar steg för steg. Var går gränsen för när dödshjälp blir tillåtet? En film av Marianne Spanner. SVT2 sön 18 april 2010, kl 20.00.
• «Eutanasiforening med oppskrift på selvmord». Intervju (del av reportasje) i Vårt Land 22.12.2009.
• Om ALS-pasienter og dødshjelp. Intervju, del av reportasje i TV-programmet Schrödingers katt, NRK 1, 3.9.2009. Se innslaget på web her. Mine kommentarer til utsagn fra de to andre deltakerne i reportasjen: psykolog, professor Niels Birbaumer og lege Julius Moskvil (se artikkelen «Ny teknologi ved amyotrofisk lateralsklerose» om ham i Legetidsskriftet.)
• «Upopulær kunnskap» (om abortforskning). Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 1, 2009; s. 6-7 (last ned nummeret som PDF her).
• «Hva tenker du om den nye abortdebatten?» Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 3, 2008; s. 6 (last ned nummeret som PDF her).
• Intervju i Verdibørsen, NRK P2, 25.10.2008. Kommentar til saken «Stem-cell baby born to help ill Spanish brother».
• «Må stoppes – hvis det er risiko». Intervju i Adresseavisen 2.8.2008. Kommentar til planlagt CERN-eksperiment.
• «Filosofen. Rett på sak». Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 1, 2008; s. 8 (last ned nummeret som PDF her).
• «Er visse pasientgrupper mer utsatt for eutanasi?» Spalten Medisinsk nytt, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 15.11.2007. Kommentar til: Battin MP, van der Heide A, Ganzini L et al. Legal physician-assisted dying in Oregon and the Netherlands: evidence concerning the impact on patients in «vulnerable» groups. J Med Ethics 2007; 33: 591-7. 
• «Amatørmessig undersøking om dødshjelp.» Vårt Land, 20.9.2007. Kommentar til meningsmåling utført for Minerva av Synovate.
• «Stopp heksejakten!» Intervju (del av reportasje om forskningsjuks i kjølvannet av Sudbø-saken) i Morgenbladet, 20.1.2006.
• «Deprimerte kreftpasienter ber om eutanasi.» Spalten Medisinsk nytt, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1.12.2005. Kommentar til: van der Lee ML, van der Bom JG, Swarte NB et al. Euthanasia and depression: a prospective cohort study among terminally ill cancer patients. J Clin Oncol2005; 23: 6607-12.
• «Nei takk til dødshjelp.» Intervju i Vårt Land, 28.10.2005.
• «Sorterer bort sykdom.» Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 3, 2005; s. 8-9 (last ned nummeret som PDF her).
• «Bør aktiv dødshjelp legaliseres?» Intervju i Tidsskrift for Den norske lægeforening, 27.9.2005.
• «Stortinget understreker at aktiv dødshjelp er straffbart». Intervju i Korsets Seier, 22.4.2005.
• «Et nødvendig onde». Intervju (del av reportasje om abort) i Aftenposten, 16.4.2005.
• «Skeptisk til aktiv dødshjelp». Intervju i Vern om livet (organ for Menneskeverd), nr. 1, 2005; s. 2-3 (last ned nummeret som PDF her).
• «Er det rasjonelt å ville dø?» Intervju i Magazinet, 14.4.2005.
• «Frankrike tillater passiv dødshjelp.» Intervju i Tidsskrift for Den norske lægeforening, 8.12.2004.
• «Terminal sedering i Nederland». Spalten Medisinsk nytt, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 21.10.2004. Kommentar til: Rietjens JA, van der Heide A, Vrakking AM et al. Physician reports of terminal sedation without hydration or nutrition for patients nearing death in the Netherlands. Ann Intern Med 2004; 141: 178-85. 
• «Heller godt norsk enn dårleg engelsk». Universitetsavisa NTNU, 27.11.2003.
• «Vil ha rasjonell debatt om aktiv dødshjelp.» Kreftforeningens nettside, 9.10.2003.
• «Ja til aktiv dødshjelp?» Direktesendt radioprogram, i studio med psykolog Kari Vigeland, NRK P1s "Rett på". 3.10.2003.
• «Mot stabile eutanasitall i Nederland?» Spalten Medisinsk nytt, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 28.8.2003. Kommentar til: Onwuteaka-Philipsen BD, van der Heide A, Koper D, Keij-Deerenberg I, Rietjens JA, Rurup ML et al. Euthanasia and other end-of-life decisions in the Netherlands in 1990, 1995, and 2001. Lancet 2003; 362: 395-9.
• «Platon var engelsk». Intervju i Under Dusken – studentavisa i Trondheim. 26.8.2002.
• «Forvirrer på høyt nivå». Intervju i Pulsen, internblad for St. Olavs Hospital, november 2001.
• «Dødssyke er kritiske til aktiv dødshjelp». Intervju, nettstedet forskning.no, 15.11.2001.
• «Forskar i dødshjelp-strid». Intervju i Vårt Land, 19.5.2001.
• «Apropos: Nederland, som har vedteke ei lov som tillet aktiv dødshjelp. Intervju i Vårt Land, 30.11.2000.
• «Eneste land i verden: Nederland tillater dødshjelp». Intervju i radiokanalen P4, 28.11.2000.
• «Aktiv livshjelp eller aktiv dødshjelp?» Intervju, sammen med professor Stein Kaasa, VG 30.7.2000.
• «Etiske dilemmaer ved medisinsk teknologi». Intervju i Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 741.
• «Tverrfaglig lindring». Intervju, sammen med professor Stein Kaasa, Universitetsavisa NTNU, 9-99, 20.5.1999.
• «Filosofer skal hjelpe genteknologer: revolusjonen innen gentesting krever tverrfaglig samarbeid om etikken». Reportasje, Teknisk Ukeblad 18.3.1999.
• «Kaster lys over etiske spørsmål». Intervju, sammen med førsteamanuensis Astrid Lægreid og stipendiat Berge Solberg, Adresseavisen 19.2.1999.
• «Filosofi i genforskning». Reportasje, Adresseavisen 15.2.1999.
• «Bestemmer om tidlig fødte skal dø». Intervju, Adresseavisen 8.4.1998.
• «Rett til å leve – rett til å dø?» Intervju, sammen med lege Christian Sandsdalen og lege/professor Erik Enger, VG 8.11.1997.