109.
Materstvedt LJ. (2017). «Den medisinske selvmorderen i individualismens tid» [Medical suicide in the age of individualism]. Suicidologi [Suicidology]; nr 1: 4-11.

Suicidologi
utgis av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Universitetet i Oslo.

Sammendrag: Artikkelen starter med en drøfting av selvmordets rasjonalitet sett fra en filosofisk synsvinkel. Deretter forklares og defineres termene «eutanasi» og «legeassistert selvmord», som begge fortolkes moralsk som former for kontrollerte, medikaliserte selvmord. Det gis deretter en beskrivelse av hvor normalisert begge deler har blitt i BeNeLux-landene, og at dette kan leses som uttrykk for en individualistisk kultur der kontroll med egen død er blitt stadig viktigere. Artikkelen beskriver også hvordan praksisen med assistert selvmord i Sveits er spesiell ved at den ikke involverer helsepersonell i særlig grad. Dernest beskrives norsk forskning på kreftpasienters forhold til eutanasi og legeassistert selvmord, samt at pasienters ønske om disse typene unaturlig død kan være svært komplekse. Til slutt problematiseres forestillingen om at vi vet vår eget beste, og det antydes at vi er mindre rasjonelle enn vi har for vane å tro.

Innhold:

Abstract: The present article takes at its point of departure a discussion of the rationality of suicide from a philosophical point of view. It goes on to explain and define the terms «euthanasia» and «physician-assisted suicide», which are both given a moral interpretation as forms of controlled, medicalised suicide. Subsequently, a description is offered of how normalised both practices have become in the BeNeLux countries, and that this phenomenon may be seen as an expression of an individualistic culture in which control of one's own death has gained increased importance over the years. The article also delineates in what way the practice of assisted suicide in Switzerland is particular in that health care personnel are involved in a quite limited fashion. There follows a presentation of research carried out in Norway directed at cancer patients regarding their views of, and attitudes towards, euthanasia and physician-assisted suicide. It is also pointed out that a wish for either type of unnatural death can be a very complex wish. The article ends by casting doubt on the idea that we know our own best interests, and it is suggested that we are less rational than we normally see ourselves as.


108.
Materstvedt LJ, Magelssen M. (2016). «Medical murder in Belgium and the Netherlands». Journal of Medical Ethics; 42: 621-4.

Abstract: This article is a response to
Raphael Cohen-Almagor's paper entitled ‘First do no harm: intentionally shortening lives of patients without their explicit request in Belgium’. His paper deals with very important matters of life and death, however its concept usage is in part misleading. For instance, the fact that medical murder takes place both in Belgium and the Netherlands is missed. Cohen-Almagor calls such acts ‘worrying’ and considers them to be ‘abuse’. However, it remains an open question whether or not there can be such a thing as legitimate murder in a medical context. From the combined perspectives of justice and the duty to end unbearable suffering, there might be. Thus, key arguments for euthanasia are also prominent in an argument for medical murder.

Contents:

107.
Materstvedt LJ. (2016). «The Norwegian Medical Association's lack of clarity on 'active help in dying'» Journal of the Norwegian Medical Association; 136: 1248-50.

Abstract: In 2015, the Medical Ethics Council of the Norwegian Medical Association formulated a new clause on so-called active help in dying (in Norwegian: «aktiv dødshjelp»), which was unanimously adopted in the same year by the Representative Body of the association. However, the wording of the clause is unclear and potentially confusing. This is unfortunate for the clinical, ethical and political debate on this topic. This article proposes an alternative wording which is more precise.

Contents:

106.
Materstvedt LJ. (2016). «Legeforeningens uklarhet om 'aktiv dødshjelp'» Tidsskrift for Den norske legeforening; 136: 1248-50.

Sammendrag: Rådet for legeetikk formulerte i 2015 en ny paragraf om såkalt aktiv dødshjelp, som samme år ble enstemmig vedtatt av Legeforeningens landsstyre. Imidlertid er paragrafen uklar og potensielt forvirrende. Dette er uheldig for både klinisk, etisk og politisk debatt om temaet. Det foreslås her en alternativ formulering som er mer presis.

Se også
omtale av artikkelen og dens definisjoner på verdidebatt.no

Innhold:

105.
Balaguer A, Monforte-Royo C, Porta-Sales J, Alonso-Babarro A, Altisent R, Aradilla-Herrero A, Bellido-Pérez M, Breitbart W, Centeno C, Cuervo MA, Deliens L, Frerich G, Gastmans C, Lichtenfeld S, Limonero JT, Maier MA, Materstvedt LJ, Nabal M, Rodin G, Rosenfeld B, Schroepfer T, Tomás-Sábado J, Trelis J, Villavicencio-Chávez C, Voltz R. (2016). «An international consensus definition of the wish to hasten death and its related factors». PLOS ONE 11(1): e0146184. doi:10.1371/journal.pone.0146184

Our definition: «The WTHD [Wish To Hasten Death] is a reaction to suffering, in the context of a life-threatening condition, from which the patient can see no way out other than to accelerate his or her death. This wish may be expressed spontaneously or after being asked about it, but it must be distinguished from the acceptance of impending death or from a wish to die naturally, although preferably soon. The WTHD may arise in response to one or more factors, including physical symptoms (either present or foreseen), psychological distress (e.g. depression, hopelessness, fears, etc.), existential suffering (e.g. loss of meaning in life), or social aspects (e.g. feeling that one is a burden)».

104.
Magelssen M, Supphellen M, Nortvedt P, Materstvedt LJ. (2016). «Attitudes towards assisted dying are influenced by question wording and order: a survey experiment». BMC Medical Ethics; 17: 24. DOI: 10.1186/s12910-016-0107-3

Contents:

103.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2016). «Palliasjon og eutanasi» [Palliative care and euthanasia]. Kap. 5 i Kaasa S, Loge JH, red. Palliasjon. Nordisk lærebok [Palliation. Nordic Textbook]. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 83-96.

Les anmeldelse av boken i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Innhold:

102.
Materstvedt LJ. (2016). «Dødshjelp er aldri ‘aktiv’ eller ‘passiv’». [Euthanasia is never ‘active’ or ‘passive’]. I: Førde R, Kjelland M, Stridbeck U, red. Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt Festskrift til Aslak Syse 70 år. Oslo: Gyldendal Juridisk, s. 345-55.

Innhold:

101.
Materstvedt LJ. (2016). «Are there any (absolute) political obligations?». In: Kjartan Koch Mikalsen, Erling Skjei, Audun Øfsti, eds. Modernity. Unity in Diversity? Essays in Honour of Helge Høibraaten. Oslo: Novus Press, pages 195-216.

Contents:

100.
Materstvedt LJ. (2016). «The EAPC on euthanasia, 2003 and 2016». University of Glasgow, Scotland, End of life studies blog, April 5th.

Contents:

99.
Materstvedt LJ, Førde R. (2016). «'Dødshjelp': definisjoner, kliniske skillelinjer, og utviklingen internasjonalt 2011-2016». [‘Help in dying’: definitions, clinical distinctions, and international developments 2011-2016]. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; nr. 2, s. 9-13.

Innhold:

98.
Materstvedt LJ. (2016). «Euthanasia is never ‘passive’. Inappropriate definitions may make moral problems more complicated». In: World Congress of Philosophy 2013 Proceedings & by the Philosophy Documentation Center.

World Congress of Philosophy on Facebook.

Abstract: This article reject the traditional division of «active/passive euthanasia». Such concept usage carries the potential for adding significant confusion and unnecessary complexity to the already extraordinarily complex issues surrounding euthanasia, assisted suicide and various related end-of-life acts such as withholding and withdrawing life-sustaining treatments. Whatever their normative view of euthanasia, discussants are well advised to use one particular and uniform understanding of euthanasia; namely, what it is taken to mean in the Netherlands. In this conception, there is no such thing as «passive euthanasia».

Contents of chapter:

97.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2015). «Euthanasia and palliative care». In: Cherny N, Fallon M, Kaasa S, Portenoy R, Currow D, eds. Oxford Textbook of Palliative Medicine, 5th edn. Oxford: Oxford University Press, Chapter 5.7, pages 314-22.

Abstract: This chapter focusses on the particular relationship and interconnections between euthanasia and palliative care. The opening definition of euthanasia is followed by explanations of what is entailed by physician-assisted suicide and assisted suicide. All three categories are based on patient request, and on using drugs to intentionally induce death; they can be subsumed under the term «assisted dying». Selected key data on these practices are presented. Of central importance is the question of how requests for assisted dying should be handled within palliative care, and as part of addressing this question the chapter includes a discussion of the practice in Belgium, where euthanasia is performed within palliative care institutions. Our in-depth exploration of the requirements to be met in cases of assisted dying where such practices have been legalized demonstrates that certain crucial criteria are notoriously unclear and open to interpretation. Furthermore, we present the Swiss model, which practices a much clearer separation between assisted dying and both palliative care and clinical medical practice. Statements on assisted dying made by key palliative care organizations are then presented and analyzed. We ask whether palliative care is at risk of «sliding down a slippery slope towards euthanasia»; that is, whether the palliative care community will be more accepting of euthanasia in the future, following potential new legislation. Our concluding remarks consider the current reluctance of doctors to participate in assisted dying, and the pressures they are under – from the general public as well as legislative bodies – to accept a role in present and future practices of assisted dying.

Contents:

96.
Materstvedt LJ. (2015). «Caring and killing in the clinic: the argument of self-determination». In: Rehmann-Sutter C, Gudat H, Ohnsorge K, eds. The Patient’s Wish to Die. Research, Ethics, and Palliative Care. Oxford: Oxford University Press, Part III, Ethics, Chapter 12, pages 125-38.

Read extracts from the book.

Abstract: This chapter looks at the issue of assisted dying ­– that is, euthanasia, physician-assisted suicide and assisted suicide –­ through the lens of the right to autonomy or self-determination. A key thinker in this connection is Immanuel Kant. It is shown how, within Kant’s philosophical system, assisted dying emerges as morally objectionable. From a legal point of view, however, it is not clear that assisted dying should be prohibited. On this author’s reading of Kant, his view of individual freedom taken together with his division of moral and legal duties, opens up the possibility of legalized assisted dying. Still, this should be based on the premise that such legislation is not a threat to the rights of other individuals. The chapter also discusses the concept of self-ownership in John Locke and Robert Nozick, and connects it with the issue of assisted dying. Further, it is shown that the idea that people are «the best judges of their own interests», which is central to the assisted dying debate, is problematic in principle as well as in practice. In the context of palliative end-of-life care, it is even more problematic, due to all the factors that may impact on the decision-making capacities of patients. The chapter ends with some reflections on inappropriate terminology sometimes used in connection with assisted dying, and calls for plain language to describe this extraordinarily complex issue.

Contents:

95.
Materstvedt LJ. (2015). «Misconstrual of EAPC’s position paper on euthanasia». Journal of Medical Ethics; 41: 655-6.

94.
Førde R, Materstvedt LJ, Markestad T, Kongsgaard UE, von Hofacker S, Brelin S, Ore S, Laudal M. (2015). «Palliative sedation at the end of life – revised guidelines». Journal of the Norwegian Medical Association; 135: 220-1.

Abstract: Palliative sedation of patients at the end of life involves a number of medical, ethical and legal challenges. As a support to doctors who provide this treatment to patients who cannot be helped in any other way, the Norwegian Medical Association prepared a set of guidelines in 2001. These have now been revised and adopted by the national board in June 2014. This work and some key points in the new guidelines will be presented here.

Contents:

93.
Førde R, Materstvedt LJ, Markestad T, Kongsgaard UE, von Hofacker S, Brelin S, Ore S, Laudal M. (2015). «Lindrende sedering i livets sluttfase – reviderte retningslinjer». Tidsskrift for Den norske legeforening; 135: 220-1.

Sammendrag: Lindrende sedering til pasienter i livets sluttfase byr på mange medisinske, etiske og juridiske utfordringer. Som støtte til leger som yter denne behandlingen til pasienter som ikke kan hjelpes på annen måte, laget Legeforeningen retningslinjer i 2001. Disse er nå revidert og ble vedtatt av sentralstyret i juni 2014. Her presenteres arbeidet og noen viktige punkter i de nye retningslinjene.

Innhold:

92.
Materstvedt LJ. (2015). «Å stirre døden i hvitøyet». [Stearing death in the eye]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 135: 565-6.

Innhold:

91.
Materstvedt LJ. (2014). «Palliative care and euthanasia: what is the view of the EAPC?». Editorial. BMJ Supportive & Palliative Care; 4: 124-5.

Read «Response to the editorial ‘Palliative care and euthanasia: what is the view of the EAPC?’». BMJ Supportive & Palliative Care 2014; 4: 226, by the then EAPC President, professor Sheila Payne, also Co-Director of the International Observatory on End of Life Care, Lancaster University, UK.

90.
Materstvedt LJ, Magelssen M. (2014). «Liberalisering av fosterdiagnostikk?» Nytt Norsk Tidsskrift, nr 1, s. 106-8.

Respons på denne kritikken av publikasjon nr. 85 nedenfor fra Morten Dahlback.

Innhold:

89.
Materstvedt LJ. (2013). «Erroneous assumptions about deep palliative sedation and euthanasia». BMJ Supportive & Palliative Care; 3: 458-9.

Response to criticism of Materstvedt LJ. (2012) «Intention, procedure, outcome and personhood in palliative sedation and euthanasia» (see below, my publication no. 84), presented in Niklas Juth, Anna Lindblad, Niels Lynöe, Manne Sjöstrand, Gert Helgesson: «Moral differences in deep continuous palliative sedation and euthanasia». BMJ Support Palliat Care 2013; 3: 203-6.

88.
Materstvedt LJ. (2013). «Palliative care ethics: the problems of combining palliation and assisted dying». Progress in Palliative Care; 3: 158-64.

Abstract: The performing of euthanasia is now offered as an option by certain palliative care service institutions in Belgium. The approach is known as the «integral» model. Although it is understandable that some physicians are in favour of it, the model is rejected in this article, for both clinical and ethical reasons. Furthermore, the idea of «palliative futility» associated with the model is shown to be incoherent. In countries where assisted dying is legal, palliative care providers should refrain from participating in such practices if they are to remain true to the basic values of such care. The widespread conception that withholding and withdrawing treatment amounts to a «hastening» of death is also rejected.

Contents:

87.
Nordstrand MA, Nordstrand SJ, Materstvedt LJ, Nortvedt P, Magelssen M. (2013). «Medisinstudenters holdinger til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord» [Medical students' attitudes towards legalization of euthanasia and physician-assisted suicide]. Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 133: 2259-63.

Se presseomtale i Tidsskriftet. Se omtale i avisen Dagen og vår kommentar til denne, samt intervju med brødrene Nordstrand.

BACKGROUND: We wished to investigate prevailing attitudes among future doctors regarding legalization of euthanasia and physician-assisted suicide. This issue is important, since any legalization of these practices would confer a completely new role on doctors. MATERIAL AND METHOD: Attitudes were identified with the aid of a questionnaire-based survey among medical students in their 5th and 6th year of study in the four Norwegian medical schools. RESULTS: Altogether 531 students responded (59.5 % of all students in these cohorts). Of these, 102 (19 %) were of the opinion that euthanasia should be legalized in the case of terminal illness, 164 (31 %) responded that physician-assisted suicide should be permitted for this indication, while 145 (28 %) did not know. A minority of the respondents would permit euthanasia and physician-assisted suicide in other situations. Women and those who reported that religion was important to them were less positive than men to permitting euthanasia or physician-assisted suicide. INTERPRETATION: In most of the situations described, the majority of the students in this survey rejected legalization. Opinions are more divided in the case of terminal illness, since a larger proportion is in favour of legalization and more respondents are undecided.

Innhold:

86.
Materstvedt LJ. (2013). «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved ‘aktiv dødshjelp’» Psykologisk Tidsskrift; 3: 28-34.

Følg Psykologisk Tidsskrift på facebook.

Ingress: I debatten om «aktiv dødshjelp» forutsettes det at leger har en sentral rolle om slik hjelp blir lovlig. Legen skal undersøke pasienten, og forskrive medikamenter som pasienten kan benytte til selvmord, eller sette dødelige injeksjoner på pasientens frivillige forespørsel. Artikkelforfatteren dokumenterer at utviklingen de senere år innebærer at legerollen i forbindelse med dødshjelp har kommet mer i bakgrunnen. Det skyldes at smerte og andre plagsomme somatiske symptomer spiller en stadig mindre rolle i forespørsler om dødshjelp der dette er legalisert. Derimot har psyko-sosiale aspekter ved alvorlig lidelse fått økt tyngde, noe som åpner et betydelig felt der psykologers kompetanse kan være relevant og bent frem livsviktig dersom målet er å unngå døden som «løsning» på lidelsens problem. Også forskningsmessig har psykologien mye å bidra med.

Innhold:

85.
Magelssen M, Materstvedt LJ. (2013). «Å granske hjerter og nyrer: ultralydens etikk». Nytt Norsk Tidsskrift, nr 1, s. 28-40.

Resymé: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har foreslått tilbud om en ekstra ultralydundersøkelse, «tidlig ultralyd», for alle gravide i uke 11-13. Vi stiller oss kritisk til dette dersom formålet er fosterdiagnostikk. For fosterdiagnostikk kan lede til selektiv abort, en praksis som ikke er forenlig med prinsippet om menneskers likeverd.

Innhold:

84.
Materstvedt LJ. (2012). «Intention, procedure, outcome and personhood in palliative sedation and euthanasia». BMJ Supportive & Palliative Care; 2: 9-11.

Abstract: Palliative sedation at the end of life has become an important last-resort treatment strategy for managing refractory symptoms as well as a topic of controversy within palliative care. Furthermore, palliative sedation is prominent in the public debate about the possible legalization of voluntary assisted dying (physician-assisted suicide and euthanasia). This article attempts to demonstrate that palliative sedation is fundamentally different from euthanasia when it comes to intention, procedure, outcome and the status of the person. Nonetheless, palliative sedation in its most radical form of terminal deep sedation parallels euthanasia in one respect: both end the experience of suffering. However, only the latter intentionally ends life and also has this as its goal. There is the danger that deep sedation could bring death forward in time due to particular side effects of the treatment. Still that would, if it happens, not be intended, and accordingly is defensible in view of the doctrine of double effect.

This article was no. 18 on the list of the journal’s 50
most-read articles during March 2012.

Contents:

83.
Fredheim OM, Materstvedt LJ. (2012). «Behandlingsbegrensning på operasjonsstuen?» [Withholding treatment in the operating room?] Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 132: 1361-3.

Førsteforfatter, Olav Magnus S. Fredheim, PhD, er overlege og professor ved Palliativt senter (PALS), Akershus Universitetssykehus, og professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser og Klinikk for anestesi og akuttmedisin, St. Olavs hospital, Trondheim, og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Resymé: Når man under en akutt operasjon innser at pasienten ikke kan kureres og har svært kort forventet levetid, reises viktige spørsmål om avslutning av behandling. Vi drøfter her kliniske og etiske aspekter ved en slik situasjon, særlig om det bør være et mål at pasienten får anledning til å gjenvinne bevisstheten.

Innhold:

82.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2011). «Medical and societal issues in euthanasia and assisted suicide». Chap. 17 in: Chadwick R, ten Have H, Meslin EM, eds. The SAGE Handbook of Health Care Ethics: Core and Emerging Issues. London: SAGE Publications Ltd., pages 205-21.

Order the book from Amazon.com

Contents of chapter:

81.
Materstvedt LJ, Førde R. (2011). «Fra aktiv og passiv dødshjelp til eutanasi og behandlingsbegrensning». Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 131: 2138-40.

Resymé: Begrepene aktiv dødshjelp og passiv dødshjelp bør ikke lenger benyttes. De er upresise og har flere uheldige konnotasjoner. I stedet foreslår vi en kombinasjon av nederlandsk begrepsbruk og et nyere norsk begrep.

Innhold:

80.
Materstvedt LJ. (2011). «What is this thing called medical ethics? A Kantian interpretation». In: Carson SG, Knowles J, Myskja BK, eds. Kant: Here, Now, and How. Essays in Honour of Truls Wyller. Paderborn: mentis Verlag GmbH, pages 207-33.

From the book’s Introduction (p. 13): The chapter «explores the principlism of Beauchamp and Childress, perhaps the most influential approach to contemporary bioethics. This ‘Four Principles’ approach has generally been regarded as an alternative to basic moral theories such as deontology, or as a merger of utilitarian and deontological principles. In opposition to these interpretations, Materstvedt suggests a Kantian reading of the principles, indicating how this approach can affect decisions on a number of dilemmas in medical practice. He ends his essay with a critical discussion of Gillon’s Philosophical Medical Ethics approach, arguing that even if such approaches fail to bring clear answers, they involve a valuable reflection process.»

Contents:

79.
Materstvedt LJ. (2011). «Hva er etikk?» [What is ethics?] I spalten Blikk på etikk, Naturviteren, nr. 1, 2011, s. 9. Medlemsblad for Naturviterne (fagforening for akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse).

78.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2010). «Euthanasia and physician-assisted suicide». In: Hanks G, Cherny N, Christakis N, Fallon MT, Kaasa S, Portenoy RK, eds. Oxford Textbook of Palliative Medicine, 4th edn. Oxford: Oxford University Press, chap. 5.5, pages 304-19.

Read review of the book in the Cambridge Medicine Journal (CMJ) and a review in the Journal of the Norwegian Medical Association (in Norwegian).

Order the book

Contents of chapter:

77.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2009). «Deep and continuous palliative sedation (terminal sedation): clinical-ethical and philosophical aspects». The Lancet Oncology, Volume 10, Issue 6 (June), pages 622-7.

Summary: Terminal sedation continues to fuel debate. When confronted with a patient for whom terminal sedation is considered a possible treatment option, decision making can be difficult. In this paper we focus on the clinical-ethical issues, with an aim to provide clinicians with ways of framing the issue from an ethical point of view. In addition to the clinical-ethical issues, terminal sedation touches upon interesting and complex questions of an essentially philosophical nature. What it means to be a «person» is one such question, and is a topic that is relevant to clinical, daily practice. Accordingly, in the latter part of this paper we draw briefly on selected philosophical positions to elucidate this question. A doctor's belief of what it means to be a «person» might well affect their actions. For example, if a doctor believes terminal sedation involves the destruction of the person, they might not be willing to proceed with it.

Contents:

76.
Materstvedt LJ. (2009). «Inappropriate conclusions in research on assisted dying». Journal of Medical Ethics; 35: 272.

Critique of: Battin MP, van der Heide A, Ganzini L et al. Legal physician-assisted dying in Oregon and the Netherlands: evidence concerning the impact on patients in «vulnerable» groups. J Med Ethics 2007; 33: 591-7.

75.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009). «Retningslinjene for lindrende sedering bør revideres» [The guidelines on palliative sedation should be revised]. Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 129: 426-8.

Den norske legeforening utga i 2001 retningslinjer for lindrende sedering til døende. I samme dokument fremheves som svært viktig at retningslinjene evalueres etter to år. En slik evaluering har ikke funnet sted. I denne artikkelen diskuteres problematiske sider ved enkelte av retningslinjene, og det foreslås reformuleringer av disse.

Innhold:

74.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2009). «Terminale Sedierung: klinisch-ethische und philosophische Aspekte». palliative–ch. Zeitschrift der Schweizerische Gesellschaft für Palliative Medizin, Pflege und Begleitung, no. 3, pages 31-3. [Including summaries in French and Italian on pages 34 and 35; «La sédation terminale: aspects cliniques, éthiques et philosophiques» and «La sedazione terminale: aspetti clinici, etici e filosofici».]

Extended presentation of publication no. 77.

73.
Materstvedt LJ. (2009). «Lindrende sedering i etisk og filosofisk lys». Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 129: 1314.

Presentasjon av publikasjon nr. 77.

72.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009). «Flere feil om eutanasi» [Further misconceptions about euthanasia]. Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 129: 649.

Svar til: Pande H. Feil om eutanasi i Nederland. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 311.

71.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009). «Feil om eutanasi» [Incorrect about euthanasia]. Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 129: 121.

Kommentar til: Hjort PF. Eutanasi – tid for å tenke nytt? Anmeldelse av boken: Griffiths J, Weyers H, Adams M. Euthanasia and law in Europe. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2357-8.

70.
Materstvedt LJ. (2009). «Nederlandske legers motiver for lindrende sedering» [Dutch physicians’ motives for carrying out palliative sedation]. Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 129: 2464.

Presentation of: Rietjens J, Buiting HM, Pasman HR et al. Deciding about continuous deep sedation: physicians’ perspectives. A focus group study. Palliat Med 2009; 23: 410-7.

69.
Materstvedt LJ, Landmark BT. (2009). «Pasientrettet forskning innen palliasjon: etisk forsvarlig?» [Patient-centred research within palliative care: ethically defensible?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 31-6.

Det er flere grunner til å være spesielt aktsom og påpasselig når man ønsker å inkludere alvorlig syke med kort forventet levetid i forskningsprosjekter. Det finnes situasjoner der man ikke bør gjøre dette. Formuleringen av presise eksklusjonskriterier er derfor av fundamental betydning. Det er ikke etisk forkastelig å forske på denne pasientgruppen. Tvert i mot kan det sies å være en etisk plikt, ettersom vi vet alt for lite om hva som er best mulig behandling og pleie for pasientene. For forskningssubjektene kan det være positivt å delta i prosjekter; det kan til og med ha en terapeutisk effekt. Et spørsmål som bør diskuteres videre er hvorvidt pasienter, med basis i autonomi-argumentet, bør tilkjennes en «rett» til å bli forsket på.

[Several reasons may be given as to why special caution is required when wanting to include seriously ill patients with short life-expectancy in research projects. Sometimes such inclusion would be wrong. Accordingly, the formulation of precise exclusion criteria is of utmost importance. It is not ethically reprehensible to perform research on this patient population. On the contrary, it may be seen as an ethical duty due to the fact that very little is known about what constitutes optimal treatment and care for this group. For the research subjects, participating might prove helpful; it could even have a therapeutic effect. An issue for further debate is whether, based on the argument from autonomy, there ought to be such a thing as a «right» for patients to engage in research.]

Innhold:

68.
Landmark BT, Gyllenhammar E, Materstvedt LJ. (2009). «Forskning innen palliasjon» [Research within palliative care] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1.

67.
Førde R, Materstvedt LJ, Syse A. (2008). «Scandinavia». In: Griffiths J, Weyers H, Adams M, eds. Euthanasia and Law in Europe. Oxford: Hart Publishing, chap. 14, pages 425-41.

Read review of the book in New England Journal of Medicine by US philosopher Margaret P. Battin. Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor emeritus Peter F. Hjort.

Contents of our chapter on Scandinavia:

View Table of Contents Read its Introduction and check out the Index here Order the book Bestill boken i Norge

Boken bygger på, og viderefører det internasjonalt kjente standardverket Euthanasia and Law in the Netherlands (1998); nå inkludert beskrivelse og drøfting av rettstilstanden på området i andre europeiske land. Vi presenterer jussen i Skandinavia, legeforeningenes syn, forholdet til andre medisinske beslutninger i livets sluttfase, og den politiske debatten i de tre landene. Gjennomgår også forskning på legers holdninger og praksis, som vi er tildels meget kritisk til fra en metodologisk og vitenskapsteoretisk synsvinkel. Kapitlet inneholder dessuten den første, offisielt godkjente oversettelsen av Den norske legeforenings «Retningslinjer for lindrende sedering til døende», som kan lastes ned på norsk og på engelsk.

66.
Bosshard G, Broeckaert B, Clark D, Materstvedt LJ, Gordijn B, Müller-Busch HC. (2008). «A role for doctors in assisted dying? An analysis of legal regulations and medical professional positions in six European countries». Journal of Medical Ethics; 34: 28-32.

Hver av oss presenterer og diskuterer legerollen i lys av dødshjelp i våre respektive land (Sveits, Belgia, Storbritannia, Norge, Nederland og Tyskland). Analyserer juridisk utvikling og legeforeningenes syn, og peker på mulige måter disse foreningene kan forholde seg til problematikken på.

Contents:

65.
Materstvedt LJ. (2008). «Hvilken rolle bør leger ha dersom dødshjelp legaliseres?» [What role should doctors have if euthanasia and physician-assisted suicide are legalised?] Tidsskrift for Den norske legeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 128: 273.

Commentary on Publication no. 66. (See this commentary also: Bosshard G. (2008) Sterbehelfer – eine neue Rolle für Europas Ärzteschaft? Schweizerische Ärztezeitung; 10: 406-10.)

64.
Materstvedt LJ. (2008). «Filosofers globale rolle i dødshjelpdebatten» [The global role of philosophers in the euthanasia debate] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 19-25.

Denne artikkelen gir eksempler på hvordan enkelte toneangivende filosofer påvirker debatten og lovgivningsprosessen i Australia, USA og Storbritannia når det gjelder dødshjelp. En av disse er Mary Warnock, som har sete i det engelske House of Lords (Overhuset), og som er gjesteskribent i denne utgaven av Omsorg (last ned hennes artikkel her). Warnock mener at vi ikke bare burde ha en rett til å dø, men at det også finnes en plikt til å dø. Hennes posisjon blir analysert og forklart i lys av nyttefilosofi og rettighetsfilosofi.

[This paper provides examples of how influential philosophers affect the debate and legislative process in Australia, USA and UK concerning euthanasia and assisted suicide. One of these is Mary Warnock, a member of the British House of Lords, whom we have invited to write for us in the present issue of Omsorg («Care») (download her article here). Warnock thinks not just that we should have a right to die, but also that there is such a thing as a duty to die. Her position is analysed and explained in the light of utilitarianism and rights theories.]

63.
Materstvedt LJ, Husebø S. (2008). «Plikt til å dø?» [A duty to die?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1-2.

62.
Juul Busch C, Materstvedt LJ, Benzein E. (2008). «Håb» [Hope] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 3: 1-2.

61.
Landmark BT, Materstvedt LJ. (2008). «Symptomlindring» [Symptom relief] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 1-2.

60.
Materstvedt LJ, Førde R, Kaasa S, Borchgrevink PC. (2007). «Eutanasi – definisjonsmessige, etiske og kliniske betraktninger i et internasjonalt perspektiv» [Euthanasia – definitionwise, ethical and clinical considerations in an international perspective]. Kap. 8 i Kaasa S, red. Palliasjon. Nordisk lærebok. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 153-78.

Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet Bestill boken her

Innhold:

59.
Materstvedt LJ. (2007). «Eutanasi kan være belastende for legen» [Euthanasia can be a heavy burden for the doctor]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 127: 3051.

Kommentar til: van Marwijk H, Haverkate I, van Royen P et al. Impact of euthanasia on primary care physicians in the Netherlands. Palliat Med 2007; 21: 609-14.

58.
Materstvedt LJ. (2007). «Drapsfilosofi» [Philosophy of killing]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 127: 2425-6.

Bokanmeldelse av Torbjörn Tännsjö: Noen ganger skal man drepe. Oslo: Pax, 2007.

57.
Materstvedt LJ. (2007). «En nefrolog om eutanasi» [A nephrologist on euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 127: 1832.

Bokanmeldelse av Jarle Ofstad: Den siste hjelper. Dødshjelp – dette forvirrende spørsmål. Oslo: Arneberg, 2006.

56.
Materstvedt LJ. (2007). «Mindre bruk av eutanasi i Nederland» [Decrease in the use of euthanasia in the Netherlands]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 127: 1759.

Kommentar til: van der Heide A, Onwuteaka-Philipsen BD, Rurup ML et al. End-of-life practices in the Netherlands under the Euthanasia Act. N Engl J Med 2007; 356: 1957-65.

55.
Materstvedt LJ. (2007). «Grenser for behandling» [Limits to treatment]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 127: 1613.

Kommentar til Legetidsskriftets forsidebilde, samt til to artikler og en leder inne i tidsskriftet. Påpeker hvordan medisinske fremskritt i etterkrigstiden – særlig oppfinnelsen av respiratoren – har reist en rekke nye etiske problemstillinger innen medisinen. Problematiserer begrepet «nytteløs behandling».

54.
Materstvedt LJ. (2007). «Must we accept death? A philosopher's view». European Journal of Palliative Care; 14: 70-2.

Engelsk, utvidet artikkel i forhold til den norske beskrevet under nr. 35.

53.
Materstvedt LJ. (2006). «Ethical issues»; part of Uganda country report. In: Wright M, Clark D. Hospice and Palliative Care in Africa: A Review of Developments and Challenges. Oxford: Oxford University Press; 216-8.

Foreword by Sir Elton John. See in this connection his AIDS Foundation. Order the book

Del av bokkapittel. Etisk analyse av empirisk rapport om «palliative care» i Uganda. Anvender fire prinsipper-tilnærmingen, som er valgt som «framework»/«template» for global, etisk analyse innenfor International Observatory on End of Life Care. Ved å benytte denne som weberiansk «idealmodell» viser jeg både forskjeller og likheter mellom «African ethics» og vestlig.

52.
Materstvedt LJ. (2006). «Lost in translation?» European Journal of Palliative Care; 13: 207-9.

Artikkel som beskriver arbeidet jeg ledet med å oversette EAPC-paperet (nr. 20) til flere språk. Påpeker problemer, tildels uløselige sådanne, med oversettelser som er av kulturell og begrepsmessig art. Foreslår enkelte praktiske grep man kan ta for å lette oversettelsesprosessen.

51.
Materstvedt LJ. (2006). «The EAPC Ethics Task Force on Palliative Care and Euthanasia». European Journal of Palliative Care; 13: 69-71.

Artikkel/rapport om det arbeid som munnet ut i publikasjon nr. 20. Påpeker utfordringer i tverrfaglig og tverrkulturelt, internasjonalt forskning, og hvilke råd som kan gis i den forbindelse. Skrevet på oppdrag for European Journal of Palliative Care (EJPC), i egenskap av Chair for arbeidsgruppen bak nr. 20 og i kraft av mitt verv som Editorial Board Member i EJPC.

50.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006). «Helsejus og medisinsk etikk» [Health legislation and medical ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 126: 1081.

Tilsvar til Per Nortvedt og Reidar Pedersen: «Om døendes rettsstilling», som er en respons på artikkel nr. 49.

49.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006). «Døendes rettsstilling» [The legal standing of the dying]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 126: 488-9.

Kommentarartikkel. Tar opp såvel etisk-filosofiske som juridiske sider ved døendes rettsstilling. Problematiserer begrepet «terminal sykdom», samt det syn at pasienters selvbestemmelse skal være ubegrenset.

48.
Materstvedt LJ. (2006). «Lindrende sedering – problem eller plikt?» [Palliative sedation – problem or obligation?]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 126: 430.

Lederartikkel. Kommenterer artikkel i samme nummer som omhandler funn vedrørende bruken av denne behandlingsformen i Norge; se Førde R, Kongsgaard U, Aasland OG: «Lindrende sedering til døende». Påpeker at studien er viktig og interessant, men svak metodologisk. Jeg skriver også om de store utfordringene ved behandlingsformen, men konkluderer via en etisk analyse at det likevel er en klinisk og etisk plikt å tilby den.

47.
Materstvedt LJ. (2006) «Euthanasia and letting die». Palliative Medicine; 20: 49-50.

Debattinnlegg/Letter to the Editor. Drøfter, på basis av artikkel som sto i Palliative Medicine, primært filosofen James Rachels' klassiske artikkel «Active and passive euthanasia» i New England Journal of Medicine (1975). Viser at Rachels' argumentasjon vedrørende «killing by omission» er korrekt, men at et av hans sentrale eksempler ikke er et eksempel på dette.

46.
Materstvedt LJ. (2005). «Review of Blinderman D, Cherny N. ‘Existential issues do not necessarily result in existential suffering: lessons from cancer patients in Israel’.» Palliative Medicine; 19: 367-8.

Editor-in-Chief, Palliative Medicine, valgte å trykke begge reviews fra refereene, hvor jeg var den ene, som del av illustrasjon av hvilken rolle slik virksomhet spiller i tidsskriftets arbeid med kvalitetssikring.

45.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005). «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n eettisten kysymysten työryhmän näkemys» [Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4028-31.

44.
Filbet M, Materstvedt LJ. (2005). «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n kannanotto on suomennettu» [Foreword to Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4027.

43.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005). «Ευθανασία και υποβοηθούμενη από τον ιατρό αυτοκτονία: η άποψη της Εξειδικευμένης Ομάδας Εργασίας για την Ηθική της EAPC» [Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.

42.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2005). «Πρόλογος στην ελληνική έκδοση» [Foreword to Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.

41.
Materstvedt LJ. (2005). «Bør man ikke selv få lov til å bestemme hvordan man skal dø?» [Should individuals have the right to decide how to die?] I: Herrestad H, Mehlum L, red. Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo: Gyldendal Akademisk; 108-32.

Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor Christian F. Borchgrevink, og en anmeldelse i Dagens Medisin Bestill boken her

Kapittel i tverrfaglig lære- og debattbok. Først vises det til den norske pasientrettighetsloven og hva den sier om retten til å bestemme over egen død. Dernest gis en nærmere bestemmelse av begrepet «aktiv dødshjelp», med spesifikk referanse til Nederland, inkludert viktige hendelser i utviklingen av eutanasipraksisen i landet og en gjennomgang av statistisk materiale. Deretter presenteres og diskuteres synet på selvbestemmelse, autonomi og paternalisme hos de liberale filosofene Kant, Locke og Nozick. Et tema i den forbindelse er hvordan disse ville ha stilt seg til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord. Så gis en kort analyse av hva det vil si «å vite sitt eget beste», både som frisk og syk. Det argumenteres for at det er vanskelig å gi mening til denne forestillingen. Kapitlet avsluttes med noen refleksjoner omkring så vel retten til å dø som en antatt plikt til å dø. Det konkluderes med at det finnes mange og tungtveiende, rasjonelle grunner til å opprettholde et forbud mot eutanasi og legeassistert selvmord.

Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor Christian F. Borchgrevink, og en anmeldelse i Dagens Medisin Bestill boken her

40.
Materstvedt LJ. (2005). «Nozicks libertarianske ekstremisme og post-libertarianisme» [Nozick's libertarian extremism and post libertarianism]. Norsk filosofisk tidsskrift; nr 3, vol. 37, nr 3: 201-10.

Svar på artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift (av Dag Herbjørnsrud) som i enkelte passasjer er kritisk til deler av min doktoravhandling (nr. 3 nedenfor).

39.
Materstvedt LJ, Syse A, Borchgrevink PC. (2005). «Straffelovkommisjonen om aktiv dødshjelp» [Law committee on active euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 125: 614-6.

I NOU 2002: 4 Ny straffelov, Straffelovkommisjonens delutredning VII, behandles blant annet lovreguleringen av aktiv dødshjelp. Artikkelen drøfter utredningens omtale av adgangen til straffrihet for aktiv dødshjelp. Vi støtter komiteens flertall, men påviser manglende presiseringer hos dem. Går også mot deres eksempelbruk, hvor barmhjertighetsdrap ved flystyrt sies å ha relevans for eutanasispørsmålet – noe vi avviser. Påpeker at mindretallets forslag vil kunne starte en utvikling lik den i Nederland dersom nødrettsbetraktninger legges til grunn. Stortinget ferdigbehandlet NOUen i april 2005, og sluttet seg til flertallet. Vår artikkel inngikk i Justiskomiteens dokumentgrunnlag.

38.
Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt LJ. (2005). «Attitudes towards, and wishes for, euthanasia in advanced cancer patients at a palliative medicine unit». Palliative Medicine; 19: 454-60. https://doi.org/10.1191/0269216305pm1048oa [Also download entire interview guide with questions – Norwegian original here.]

Abstract: BACKGROUND: Most studies on attitudes towards euthanasia and physician-assisted suicide (PAS) have been conducted in healthy populations. The aim of this study is to explore and describe attitudes towards, and wishes for, euthanasia/PAS in cancer patients with short life expectancy. METHOD: Semi-structured interviews with 18 cancer patients with a life expectancy of less than nine months. All patients were recruited from an inpatient palliative medicine unit. RESULTS: Patients holding a positive attitude towards euthanasia/PAS do not necessarily want euthanasia/PAS for themselves. Wishes are different from requests for euthanasia/PAS. Fear of future pain and a painful death were the main reasons given for a possible wish for euthanasia/PAS. Worries about minimal quality of life and lack of hope also contributed to such thoughts. Wishes for euthanasia/PAS were hypothetical; they were future oriented and with a prerequisite that intense pain, lack of quality of life and/or hope had to be present. Additionally, wishes were fluctuating and ambivalent. CONCLUSION: The wish to die in these patients does not seem to be constant. Rather, this wish is more appropriately seen as an ambivalent and fluctuating mental 'solution' for the future. Health care providers should be aware of this when responding to utterances regarding euthanasia/PAS.

Studien – som også var etisk utfordrende og befinner seg i et følsomt forskningsområde – er kvalitativ, i form av semistrukturerte («halvåpne») intervjuer med 18 kreftpasienter med kort forventet levetid (terminalt syke). Pasientene var inneliggende ved Seksjon lindrende behandling, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital, Trondheim. Slik forskning er det gjort svært lite av på verdensbasis. Dokumenterer og utforsker forskjellene og relasjonene mellom en «holdning» til, et «ønske» om og en «forespørsel» om eutanasi, noe som så å si er uutforsket internasjonalt. Studien var finansiert av Kreftforeningen (del av mitt postdoc-prosjekt).

37.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004). «Introduksjon til: Medisin, filosofi, medisinsk etikk, og medisinsk forskningsetikk» [Introduction to: Medicine, philosophy, medical ethics and medical research ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 132-45.

Foruten å være en introduksjon til feltet, presenteres og drøftes sammenhenger mellom, kapitlene i boken av Knut Erik Tranøy (to kapitler), Ola Dale, Bjørn Myskja, Berge Solberg og meg selv.

36.
Materstvedt LJ. (2004). «Bruken av autonomiargumentet i dødshjelpdebatten – i lys av 'fire-prinsipper'-tilnærmingen til helseetikk» [The argument from autonomy in the euthanasia debate – in the light of the 'four principles' approach to health care ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 192-214.

Kapitlet gir en fortolkning av hva dødshjelp er (og hva det ikke er); hvorfor såkalt «passiv» dødshjelp ikke bør oppfattes som dødshjelp men som livshjelp; hvilken plass autonomiprinsippet har i medisinsk etikk og i medisinsk praksis; en presentasjon av «fire prinsipper»-tilnærmingen til helseetikk – dvs. hvilke prinsipper det er snakk om og hvordan de står i forhold til hverandre, belyst med kliniske eksempler; eutanasi som eksempel på hvordan disse prinsippene kan komme i konflikt med hverandre (autonomiprinsippet kontra to av de andre prinsippene); hvordan forsvare eutanasi utifra alle fire prinsippene – og hvordan argumentere mot eutanasi utifra nøyaktig samme sett av prinsipper. Introduserer nytt begrepspar: «Hjelp til å dø» kontra «hjelp til døende».

35.
Materstvedt LJ. (2004). «Om vi må akseptere døden?» [Is death acceptable?] I: Ranheim U, red. På talefot med døden – beretninger om livet. Lunner: Uranus forlag; 76-9.

Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor emeritus Peter F. Hjort Bestill boken her

Argumenterer for at døden ikke nødvendigvis er mentalt akseptabel selv om den er fysisk naturlig/uunngåelig. Betrakter livet som mysterium, ikke døden. Trekker inn Aristoteles, Herman Tønnesen, Peter Wessel Zapffe og Ludwig Wittgenstein.

34.
Materstvedt LJ. (2004). «Heller god norsk enn dårlig engelsk?» [Good Norwegian rather than poor English?] I: Simonsen DF, red. Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? Oslo: Gyldendal Akademisk; 61-9.

Bestill boken her

Kapittel i bok utgitt i regi av Norsk språkråd. Diskuterer utfordinger og fordeler/ulemper i forbindelse med nordmenns vitenskapelige publisering på engelsk, sett i forhold til det å skrive på norsk. Skisserer «tredje vei»: Oversettelse fra norsk til engelsk, kombinert med «translation back» til norsk. I kapitlet – som er basert på foredrag (invitert) jeg holdt på nasjonal språkkonferanse ved NTNU – skiller jeg mellom bruk av engelsk i forskning og undervisning.

33.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004). «Svar til Førde R, for Rådet for legeetikk: Respiratorbehandling og etikk» [Reply to Førde R, on behalf of the Norwegian Medical Association's Council of Ethics: Respirator treatment and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 124: 3264.

Svar på kritisk respons på publikasjon nr. 31. fra Rådet for legeetikk v/ Reidun Førde, som vi kritiserte.

32.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004). «Svar til Myskja BK: Organdonasjon og moralfilosofi» [Reply to Myskja BK: Organ donation and moral philosophy]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 124: 3263.

Svar på kritisk respons fra filosof Bjørn Myskja på publikasjon nr. 31.

31.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004). «Organdonasjon, elektiv ventilasjon og etikk» [Organ donation, elective ventilation and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 124: 2501-3.

Rådet for legeetikk i Den norske lægeforening formulerte i 2002 et bestemt syn på etiske sider ved å starte respiratorbehandling av en håpløst syk pasient kun for å bevare organer for senere eventuell donasjon (elektiv ventilasjon). Vi går imot sentrale aspekter ved dette synet og viser at den etikk rådet baserer seg på, gir motsatte konklusjoner av dem rådet mener å kunne trekke, både i forhold til den komatøse, døende pasient og pårørende. Benytter primært Kants moralfilosofi (noe Rådet også gjør), men også de fire prinsippene for helseetikk.

30.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004). «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid: eine Stellungnahme der Ethics Task Force der European Association for Palliative Care (EAPC)» [German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 102-6.

29.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004). «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid» [Foreword to German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 87.

28.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004). «Eutanasia e suicidio assistito dal medico: il punto di vista di una Task Force sull’etica dell’EAPC» [Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 42-6.

27.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004). «La versione italiana del documento dell’EAPC» [Foreword to Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 41-2.

26.
Hegstad A-C, Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004). «Undervisning i medisinsk etikk: Trondheims-modellen» [Teaching medical ethics: the Trondheim model]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 124: 2104-6.

Argumenterer for at medisinsk etikk bør være en vesentlig del av den medisinske grunnutdanningen. En detaljert, forskningsbasert ny modell for undervisning i medisinsk etikk ved medisinstudiet i Trondheim presenteres. Modellen – som ble lagt til grunn for undervisningen i det reviderte medisinstudiet i Trondheim – kjennetegnes av en systematisk integrering av medisinsk etikk og klinikk, samtidig som medisinsk-etisk teori vektlegges.

[Abstract: Medical ethics should be a core component of medical education. This paper presents a new model for teaching medical ethics in the medical school in Trondheim, Norway. The hallmark of this particular model is a systematic integration of medical ethics in the clinical arena; at the same time the theoretical foundation of medical ethics is emphasized.]

25.
Materstvedt LJ, Førde R. (2003). «Intens debatt om eutanasi innen europeisk palliativ medisin» [Intense debate on euthanasia within the European palliative care]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 123: 2735-7.

Beskriver det utfordrende tverrfaglige og tverrkulturelle arbeidet med det «position paper» som er omtalt under nr. 20 nedenfor, samt reaksjonene på dette.

24.
Materstvedt LJ. (2003). «Euthanasia: on slippery slopes and vulnerable patients». Palliative Medicine; 17: 650-1.

Debattinnlegg/Letter to the Editor. Svar på respons fra belgisk og nederlandsk eutanasiforsker i samme tidsskrift. Argumenterer for at «slippery slope» er et mye mer komplekst fenomen enn normalt antatt; viser i hvilken forstand eutanasipraksisen i Nederland har sklidd ut; påpeker svakhet med nederlandsk forskning, og oppfordrer til pasientrettet forskning om eutanasi i landet (noe som ikke eksisterer).

23.
Materstvedt LJ. (2003). «Palliative care on the 'slippery slope' towards euthanasia?» Palliative Medicine; 17: 387-92.

Mitt svar på vegne av gruppen som forfattet publikasjon nr. 20. Tar for seg hovedtrender/tema i kommentarene, og søker å besvare det meste av kritikken og innvendingene. Påpeker bl.a. interessant enighet om våre definisjoner på tvers av etisk uenighet, og argumenterer for hvorfor vi benytter av oss av en rawlsiansk «method of avoidance».

22.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003). «Eutanázia és asszisztált öngyilkosság az EAPC Etikai munkacsoportjának szemszögébool» [Hungarian translation of publication no. 20]. Kharon Thanatológiai Szemle; 3.

21.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003). «Euthanasie et suicide médicalement assisté: point de vue du groupe de réflexion éthique de'l EAPC» [French translation of publication no. 20]. Journal Européen de Soins Palliatifs; 10: 63-6.

20.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Euthanasia and physician-assisted suicide: a view from an EAPC Ethics Task Force». Palliative Medicine; 17: 97-101.

«Position paper» laget på vegne av European Association for Palliative Care (EAPC; les artikkel om organisasjonen). Jeg var forskergruppens leder og sekretær. Artikkelen avfødte en meget omfattende debatt om forholdet mellom eutanasi og palliativ (lindrende) medisin, med 55 kommentarer fra 32 land verden over (i Palliative Medicine); for detaljer, se mitt «reply to critics» som er publikasjon nr. 23. Alle kommentarene, paperet i både engelsk og fransk versjon, en «editorial» om det og om debatten, og en del andre kommentarer kan lastes ned her. Paperet er siden juni 2003 EAPCs offisielle syn på eutanasi, en organisasjon som representerer bortimot 50 000 helsearbeidere i over 30 land.

19.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2002). «Euthanasia and physician-assisted suicide in Scandinavia – with a conceptual suggestion regarding international research in relation to the phenomena». Palliative Medicine; 16: 17-32.

Abstract: This article analyses and compares recent research on Scandinavian physicians' attitudes towards, as well as their practice of, euthanasia and physician-assisted suicide. The studies discussed are quite dissimilar in their design, resulting in considerable difficulties as far as comparability is concerned. Such difficulties are common in these fields of research. As an intended contribution to the amendment of future research, we suggest what we take to be detailed and precise definitions of the terms euthanasia and physician-assisted suicide for use internationally. Our definitions, or interpretations, basically draw on the Dutch experience and understanding of these terms. The Dutch approach implies that acts of abstention from life-prolonging treatment, i.e., withholding and withdrawing treatment, and pain and symptom treatment that theoretically could shorten life (including terminal sedation) are to be considered 'normal medical practice'. Furthermore, death is seen as having natural causes in all of these acts. That, however, is not the case with euthanasia and physician-assisted suicide. When a physician performs either of these acts, he or she is required to state 'unnatural death' in the patient's death certificate. Our conceptual suggestions do not address the ethical status of the various medical decisions that are made with regard to the death of patients; our aim is conceptual clarity only. As far as euthanasia and physician-assisted suicide in Scandinavia is concerned, even though comparisons prove difficult, we do think some observations may be made: physicians from Norway, Denmark and Sweden display differences in both attitude and practice concerning these phenomena. Norwegian physicians are most restrictive with regard to attitude. Danish and Swedish physicians display a more liberal attitude, the latter being the most liberal. These findings did not fit the physicians’ practice. Danish physicians have performed euthanasia and physician-assisted suicide more often than Norwegian physicians. Swedish physicians, even though they are the most liberal when it comes to attitude, appear never to have performed euthanasia and very seldom physician-assisted suicide.

Detaljert, i noen grad vitenskapsteoretisk gjennomgang av skandinavisk forskning på området. Denne forskningen er preget av svært ulike design, noe som gjør sammenligning vanskelig. Likevel mulig å trekke visse konklusjoner på tvers av land. Kritisk til metodologi og begrepsbruk i mange studier, inkludert nederlandsk og amerikansk forskning. Inneholder forslag til definisjoner til bruk internasjonalt.

18.
Materstvedt LJ. (2002). «Livskvalitet – noen filosofiske betraktninger» [Quality of life – some philosophical considerations]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 2: 33-41.

Artikkelen kombinerer materiale fra medisin og medisinsk etikk med innsikter fra filosofi og eksistensialisme. Først drøftes livskvalitetsbegrepet i en medisinsk kontekst, med spesiell referanse til spørsmålet om livskvalitet i livets sluttfase. Deretter diskuteres det grunnleggende spørsmålet: «Hva er egentlig menneskelig livskvalitet?» Det trekkes veksler på disse tenkerne (i denne rekkefølgen): Sokrates, John Stuart Mill, Platon, Aristoteles, Peter Wessel Zapffe, Herman Tønnesen, Friedrich Nietzsche, Arild Haaland og Robert Nozick. Til slutt blir verdens helseorganisasjons (WHO) ideal om livskvalitet diskutert. I tillegg til at dette idealet både er praktisk umulig å realisere og at det ikke er noe vi bør hige etter, er det også teoretisk inkonsistent.

17.
Materstvedt LJ. (2002). «Engelsk som arbeidsspråk i medisinstudiet – et feilgrep» [English as working language during medical education – a pitfall]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 122: 1913.

Artikkelen ble kommentert i Legetidsskriftet av professor Per Holck.

Går mot forslaget om å innføre engelsk som arbeidsspråk i det norske medisinstudiet. Ulempene med en slik ordning er for mange. Skal studentene og lærerne bare benytte engelsk, vil resultatet bli dårligere leger med hensyn til kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det kan gjerne opprettes egne undervisningsgrupper for engelskspråklige studenter dersom behovet er der og ressursene tillater det. Det er viktig at leger som skal drive med forskning får god engelskopplæring, men da i forskerutdanningen – ikke i medisinstudiet.

16.
Materstvedt LJ. (2002). «Palliative care in seven European countries». Medicine, Health Care and Philosophy; 5: 307-9.

Bokanmeldelse av: ten Have H, Janssens R eds. Palliative care in Europe: concepts and policies. Amsterdam: IOS Press, 2001.

15.
Materstvedt LJ. (2002). «Ethics, palliative care and euthanasia». European Journal of Palliative Care; 9: 215-6.

Diskusjon av den filosofiske etikers rolle og bidrag innen medisin generelt, og i palliativ medisin og i eutanasispørsmålet spesielt. Tar utgangspunkt i filosofen Stephen Toulmins nå klassiske «How medicine saved the life of ethics».

14.
Materstvedt LJ. (2001). «Machiavellis Fyrsten: Menneskets ondskap og egoisme som analytiske bærebjelker i forståelsen av politikk og historie» [Machiavelli's The Prince: human wickedness and egoism as analytical tools in the understanding of politics and history]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 1: 9-24.

Gjennomgår en del av Machiavellis råd til fyrster om hvordan de kan sikre statens stabilitet og beholde makten. Videre diskuteres hans (sterkt) pessimistiske menneskesyn og hvordan dette danner grunnlag for hans konkrete råd, såvel som for hans vurderinger av mer teoretisk art. Hva angår den teoretiske siden, går jeg delvis inn på Machiavellis historiefilosofi. Historiefilosofien illustreres blant annet gjennom en analyse av hans tanker om mulighetene for å forutsi staters skjebne. Til slutt drøftes kort Machiavellis oppfatning av statens natur, militærvesenet, og hans syn på moral og religion. Machiavellis argumentasjon belyses ved hjelp av handlinger utført av noen sentrale politiske aktører i det 20. århundre (Roosevelt, Mussolini, Reagan, Gorbatsjov).

13.
Materstvedt LJ. (2001). «Om dødshjelp i Nederland – og om debatten i Norge» [Euthanasia in the Netherlands – and the debate in Norway]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 121: 2965-9.

Gjennomgår utviklingen av nederlandsk dødshjelppraksis, og tar for seg sentrale distinksjoner – samt hvilke misforståelser som ofte finnes om begge deler. Ser også på utviklingen i Oregon, USA, og på relasjonen eutanasi/hospice – samt lege-pasient-forholdet i lys av dødshjelp. Omtaler debatten i Norge, hvor kristne og humanetikere ofte presenteres som motpoler i debatten. Viser at dette ikke alltid stemmer; sentrale humanetikere blant legene er mot dødshjelp, mens f.eks. enkelte nederlandske prester på sykehus er for. Artikkelen avfødte lederkommentaren «Eutanasi er drap» i Legetidsskriftet.

[Abstract: The Netherlands is about to change the penal code so that starting in the autumn of 2001, euthanasia and physician-assisted suicide, will be lawful acts, provided that certain conditions are met. The concepts of «euthanasia» and «physician-assisted suicide» are defined in a detailed manner, congruent with Dutch theory and practice. In connection with these definitions, a sharp distinction is drawn between medicalized killing and withholding or withdrawing treatment, and it is demonstrated why so-called «active» and «passive» euthanasia are notions that make no sense in a Dutch context. The basic criteria for granting requests for euthanasia and physician-assisted suicide are introduced. The physician-patient relationship in the light of these practices is also a topic. It is pointed out that it is not uncommon that Dutch physicians find it emotionally burdensome to perform euthanasia. The claim that proper palliative treatment and care will work against patients' wish for euthanasia or physician-assisted suicide is discussed. From the public debate in Norway, one gets the impression that all humanists defend euthanasia and physician-assisted suicide. Yet there are prominent humanists amongst doctors who are distinctly opposed to these practices. On the other hand, in the Netherlands, we find hospital chaplains who defend euthanasia and physician-assisted suicide.]

12.
Materstvedt LJ. (2000). «Om filosofi og demokrati» [On philosophy and democracy]. I: Dybvig M, Molander B, Øfsti A, red. I et filosofisk terreng. Festskrift til Sverre Sløgedal. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 34: 139-53.

Tar opp til prinsipiell drøfting forholdet mellom politisk filosofi og politisk demokrati. Starter med forestillingen om filosofen som platonsk kongefilosof, og konkluderer via en analyse av filosofiens natur med at forestillingen er problematisk såvel fra en ontologisk som fra en epistemologisk synsvinkel. Filosofens begrepsanalytiske og metodiske behandling av etisk-politiske problemstillinger bør imidlertid betraktes som viktige debattinnlegg i den politiske offentlighet, selv om filosofen skulle bli stemt ned i den demokratiske prosess. Dernest diskuteres det Richard Wollheim har kalt «det demokratiske paradoks»; at den som blir stemt ned tilsynelatende er inkonsistent når han som god demokrat aksepterer en politikk som er i strid med hans overbevisning. Til slutt viser jeg på hvilken måte et betingelsesløst forsvar for demokratiet kan være identisk med et forsvar for det totalitære samfunn.

11.
Materstvedt LJ. (2000). «Aktiv dødshjelp og aktiv livshjelp – noen definisjoner og noen problemer» [Active help in dying and active help in living – some definitions and some problems]. I: Langangen JE, Aakre M, red.
Livshjelp eller dødshjelp? Oslo: Verdikommisjonen; 16-35.

I publikasjon utgitt av Bondevik-regjeringens verdikommisjon. (Basert på foredrag jeg var invitert til å holde av Verdikommisjonen.)

10.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2000). «Forskning innen palliativ medisin» [Palliative medicine research]. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 14-8.

Vitenskapsteoretisk og metodologisk analyse av forskning innen palliativ medisin. Medisin plasseres i forhold til humanvitenskapenes «forståelse» og naturvitenskapenes «forklaring». Diskuterer etiske aspekter ved denne type forskning, herunder legitimiteten av å inkludere så sårbare pasientgrupper som man har innen terminalpleien.

9.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2000). «Er terminal sedering aktiv dødshjelp?» [Is terminal sedation active euthanasia?] Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 120: 1763-8.

Skrevet med utgangspunkt i den offentlig kjente og meget mediebelyste Bærum-saken, hvor en lege var politianmeldt av kollega for å ha misbrukt behandlingsformen terminal sedering som en skjult form for eutanasi. Vi går detaljert inn i behandlingsformen (og hva eutanasi er) og foreslår å kalle den «palliativ (lindrende) sedering». Det er første gang dette nye begrepet brukes i en vitenskapelig artikkel, både nasjonalt og internasjonalt (i dag er det det vanligste innen fagfeltet). Behandlingsformen kan misbrukes, men vi angir prosedyrer som kan motvirke dette. Samtidig mener vi at behandlingsformen er både klinisk og etisk utfordrende, men at det etisk sett er mindre forsvarlig å ikke tilby den. Artikkelen ble brukt av Den norske lægeforening i deres påfølgende utarbeidelse av retningslinjer for behandlingen – som de valgte å kalle «lindrende sedering til dødende».

[Abstract: In order to be able to discuss the issue of whether or not terminal sedation is, or may be conceived of as, a form of help in dying, one needs to be very clear as to the meaning of the terms «help in dying» and «terminal sedation». In this article, we suggest what we take to be detailed and precise definitions of the two forms of voluntary help in dying – euthanasia and physician-assisted suicide. Our definitions (interpretations) basically draw on the Dutch experience and understanding. The Dutch approach implies that acts of abstention, i.e., withholding and withdrawing treatment, and pain and symptom treatment with possible life-shortening effect, including terminal sedation, are to be considered «normal medical practice». Furthermore, death is seen by almost all parties as having natural causes in all of these acts. We also suggest that «palliative sedation» should substitute the expression «terminal sedation». Furthermore, we discuss on what grounds this treatment strategy may be induced, including a presentation of criteria and guidelines that must be met; the issue of documentation of the strategy; palliative sedation in the light of the ethical principle of double effect; and in what way euthanasia could be concealed as palliative sedation. In closing, we comment briefly on the phenomenon of large differences between published cohorts with regard to the frequency of use of palliative sedation. This treatment strategy is open to be challenged both clinically and ethically, and all parties would benefit from a continuous debate over the legitimacy of, and the clinical need for, palliative sedation.]

8.
Materstvedt LJ. (1999). «Etikksider på Internett» [Ethics websites on the Internet]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 119: 4251.

Oversikt over nyttige og gode etikksider på internett som er relevante for medisinsk etikk.

7.
Materstvedt LJ. (1999). «Sentrale verdier» [Key values]. I: Norges offentlige utredninger – NOU 1999: 2. Livshjelp: Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Avsnitt 5.4, Kapittel 5, Verdier og holdninger.

Skrevet på oppdrag fra utvalget bak NOUen. Tar opp følgende tema: Menneskets ukrenkelighet – og forestillingen om livskvalitet; Lindrende behandling og hospice-bevegelsen – sentrale verdier og holdninger; Døden i Vesten – og helsearbeiderens møte med den døende.

6.
Materstvedt LJ. (1999). «What philosophers can’t do: boundaries of Apel’s transcendental-pragmatic philosophy». In: Bøe S, Molander B, Strandhagen B, red. I første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 28: 255-64.

Drøfter sterke og svake sider ved transcendentalfilosofien til Karl-Otto Apel. Ser på forestillingen om «Letztbegründung» og spørsmålet: «Hvorfor være rasjonell?» Bringer inn Nozicks epistemologiske begrep om «coercive philosophy», og diskuterer hvorvidt Apel kan sies å være desisjonist i lys av posisjonen til Karl Popper. Skisserer hvordan være «rasjonell og inkonsistent», drøfter instrumentell rasjonalitet og «den rasjonelle, eksistensielle pessimisten». Sluttbemerkninger om filosofiens prinsipielle begrensninger.

5.
Materstvedt LJ. (1999). «Hermeneutikk, begrepsrelativisme og normativitet» [Hermeneutics, concept relativism and normativity]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; II/2: 55-70.

Vitenskapsteoretisk artikkel. Viser på hvilke måter kritikk av empiristisk samfunnsvitenskap er berettiget kritikk. Sentral i drøftelsen: Charles Taylors artikkel «Interpretation and the Sciences of Man». Jeg tar til orde for en «oppgradering» av det hermeneutiske perspektiv innen samfunnsvitenskapene. Dernest knyttes an noen merknader til problemkompleksene begrepsrelativisme og forsøk på rekonstruksjon av politiske begreper. Drøfter empiristisk samfunnsvitenskap og normative implikasjoner, eksemplifisert ved en skjematisk presentasjon av den politiske sosiologen Stein Rokkans modell for politisk utvikling – les om Rokkan her og her.

4.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (1999). «Håp» [Hope]. Tidsskrift for Den norske lægeforening [Journal of the Norwegian Medical Association]; 119: 1313-5.

Kombinerer et klinisk, pasientnært perspektiv på fenomenet håp hos døende – som deles inn i tre typer – med et relativt abstrakt, filosofisk og eksistensialistisk grep på det man kan kalle «håpets natur». Således diskuteres helt konkrete forhold omkring hvordan legen bør forholde seg til pasientens ulike håp, og det tas «snarvisitter» innom filosofer som Nozick, Kant, Sokrates, Nietzsche, Sartre, Kierkegaard og Wittgenstein. Vi understreker at pasienter må få lov å ha sine ulike håp «i fred», og at legen må være svært forsiktig med å realitetsorientere pasienter. Kommunikasjon og etikk er slik også et tema.

[Abstract: This article deals with the phenomenon of hope in seriously ill and dying patients. Uncertainty is seen as a prerequisite for hope, fear as the «negative» side of hope. A scheme involving three particular kinds of hope is introduced: Hope on a daily basis; hope concerning a possible eternity; and hope based upon unrealistic premises. In a clinical setting, the question is: Taking into consideration the issues of how to inform and communicate with patients, how may the physician help the patient to express hope, and how may the physician contribute to reinforcing the patient's hope? Within palliative medicine, treatment may involve many aspects of a patient's life. It should be directed against the physical aspects of the disease, as well as the psychological, social, spiritual and existential dimensions of life. There are two fundamental questions patients with terminal cancer disease almost always ask: «Will the disease eventually cause my death?»; and, «Am I going to experience great pain and suffering?» These questions are clearly marked by hope. The hope that there will be little pain, for example, may not only relate to physical pain but to psychological and social pain as well.]

3.
Materstvedt LJ. (1997). Rights, Paternalism, and the State. A Kantian Exploration of Nozick’s Political Thought. PhD (dr.art.) dissertation. Faculty of Arts, Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Trondheim, Norway: NTNU's dissertation series. 236 pages. [Download as PDF]

Doktoravhandling (dr.art.). Hovedvekt på Robert Nozick, sekundært på Immanuel Kant. Sistnevnte brukes som fortolkningsskjema vedr. førstnevntes politiske filosofi. Representerer nytt grep i litteraturen; innflytelsen til John Locke på Nozick er viktig og mye diskutert, men det kantianske hos ham er lite utforsket. Sentralt: rettighets- og statsoppfatningen hos Nozick og Kant, samt forholdet mellom rett og moral hos dem.

2.
Materstvedt LJ. (1994). «Liberaleren Charles Taylor som anti-liberaler?» [The liberal philosopher Charles Taylor as anti liberal?] Norsk filosofisk tidsskrift; 29: 37-59.

Analyserer argumentasjonen til Charles Taylor i «Atomism». Statsviteren Stephen Holmes hevder i sin bok The Anatomy of Antiliberalism at Taylors politiske filosofi er «anti-liberal». Dette tilbakevises av meg, gjennom en detaljert tekstutlegging – som også dokumenterer at Holmes bedriver stråmannsargumentasjon og også feilsiterer Taylor flere steder. Heller ikke filosofene Will Kymlicka og Ronald Beiner har en lesning av Taylor som er treffende. Jeg mener også at Taylor selv er unødvendig uklar i deler av det han skriver.

1.
Materstvedt LJ. (1994). «What’s wrong with Rawls’ political liberalism». In: Høibraaten H, Sløgedal S, red. Festskrift til Ingemund Gullvåg. Trondheim: Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 19: 148-62.

Nozick skriver om sin antagonist John Rawls: «Political philosophers now must either work within Rawls’ theory or explain why not». I denne artikkelen søker jeg å vise hvorfor vi ikke bør akseptere det rawlsianske, liberale rammeverket. Dette gjelder ikke A Theory of Justice, men den senere formen for liberalisme slik denne kommer til uttrykk i «Justice as Fairness: Political not Metaphysical», i «The Idea of an Overlapping Consensus», og i Political Liberalism. Jeg argumenterer for at Rawls’ senfilosofi inneholder svakt antiliberale element, og at vi i en demokratisk diskurs ikke kan sette til side det han kaller «comprehensive moral doctrines» som vi eksempelvis finner hos Kant og JS Mill.