Publications

___________________________________________________________________

79.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2010; no date yet) «Medical and societal issues in euthanasia and assisted suicide». In: SAGE Handbook Series: Health Care Ethics in an Era of Globalisation. Thousand Oaks, California: Sage Publications, Inc., pages ... .

sageBooks

___________________________________________________________________

78.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2010) «Euthanasia and physician-assisted suicide». In: Hanks G, Cherny N, Christakis N, Fallon MT, Kaasa S, Portenoy RK, eds. Oxford Textbook of Palliative Medicine, 4th edn. Oxford: Oxford University Press, chap. 5.5, pages 304-19.

Firmly established as the definitive book on the subject, used in more than 8,000 palliative care services and in over 100 countries.

See full table of contents.

Contents of our chapter:

Introduction
Euthanasia: one concept, many definitions
«Killing» or «ending of life»; «person» or «patient»?
Physician-assisted suicide (PAS), assisted suicide and indirect assistance
Is there an ethical difference between euthanasia and (physician-)assisted suicide?
Characteristics of the euthanasia definition
«Terminating» life
On «passive» euthanasia
Ethical, political, epistemological and logical aspects of the definition
What euthanasia is not
Statistical data from around the world – and a remark on the idea of a «slippery slope»
International developments 1973-2009
Medicalised killing by omission, and on non-treatment decisions (NTDs)
Intending vs. wishing for death
Symptom control and hastening of death/shortening of life, and the «doctrine of double effect» (DDE)
Terminal/palliative sedation (PS)
Physicians’ attitudes, practices and experiences regarding euthanasia/PAS
Patients’ attitudes towards, and requests for, euthanasia/PAS
Palliative medicine and euthanasia/PAS: mutually exclusive or complementary?
The argument from autonomy
Concluding remarks
References

⇒ Order the book

⇒ View entire series of OUP medicine textbooks.
moz-screenshot-1

___________________________________________________________________

77.
Materstvedt LJ, Bosshard G. (2009) «Deep and continuous palliative sedation (terminal sedation): clinical-ethical and philosophical aspects». The Lancet Oncology, Volume 10, Issue 6 (June), pages 622-7.

Summary: Terminal sedation continues to fuel debate. When confronted with a patient for whom terminal sedation is considered a possible treatment option, decision making can be difficult. In this paper we focus on the clinical-ethical issues, with an aim to provide clinicians with ways of framing the issue from an ethical point of view. In addition to the clinical-ethical issues, terminal sedation touches upon interesting and complex questions of an essentially philosophical nature. What it means to be a «person» is one such question, and is a topic that is relevant to clinical, daily practice. Accordingly, in the latter part of this paper we draw briefly on selected philosophical positions to elucidate this question. A doctor's belief of what it means to be a «person» might well affect their actions. For example, if a doctor believes terminal sedation involves the destruction of the person, they might not be willing to proceed with it.

(June 2009 issue)

If you do not have subscription access to this article, you may download for free this earlier Word/PDF version of it – provided by Zurich Open Repository and Archive (ZORA).

___________________________________________________________________

76.
Materstvedt LJ. (2009) «Inappropriate conclusions in research on assisted dying». Journal of Medical Ethics; 35: 272.

Critique of: Battin MP, van der Heide A, Ganzini L et al. Legal physician-assisted dying in Oregon and the Netherlands: evidence concerning the impact on patients in «vulnerable» groups. J Med Ethics 2007; 33: 591-7.

___________________________________________________________________

75.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Retningslinjene for lindrende sedering bør revideres» [The guidelines on palliative sedation should be revised] Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 426-8.

Den norske legeforening utga i 2001 retningslinjer for lindrende sedering til døende. I samme dokument fremheves som svært viktig at retningslinjene evalueres etter to år. En slik evaluering har ikke funnet sted. I denne artikkelen diskuteres problematiske sider ved enkelte av retningslinjene, og det foreslås reformuleringer av disse.
Les mer om artikkelen i Legetidsskriftet og i Vårt Land.

___________________________________________________________________

74.
Bosshard G, Materstvedt LJ. (2009) «Terminale Sedierung: klinisch-ethische und philosophische Aspekte». palliative–ch. Zeitschrift der Schweizerische Gesellschaft für Palliative Medizin, Pflege und Begleitung, no. 3, pages 31-3. [Including summaries in French and Italian on pages 34 and 35; «La sédation terminale: aspects cliniques, éthiques et philosophiques» and «La sedazione terminale: aspetti clinici, etici e filosofici».]

Extended presentation of publication no. 77.

___________________________________________________________________

73.
Materstvedt LJ. (2009) «Lindrende sedering i etisk og filosofisk lys». Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 1314.

Presentasjon av publikasjon nr. 77.

___________________________________________________________________

72.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Flere feil om eutanasi» [Further misconceptions about euthanasia] Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 649.

Svar til: Pande H. Feil om eutanasi i Nederland. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 311.

___________________________________________________________________

71.
Materstvedt LJ, Førde R. (2009) «Feil om eutanasi» [Incorrect about euthanasia] Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 121.

Kommentar til: Hjort PF. Eutanasi – tid for å tenke nytt? Anmeldelse av boken: Griffiths J, Weyers H, Adams M. Euthanasia and law in Europe. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2357-8.

___________________________________________________________________

70.
Materstvedt LJ. (2009) «Nederlandske legers motiver for lindrende sedering» [Dutch physicians’ motives for carrying out palliative sedation]. Tidsskrift for Den norske legeforening; 129: 2464.

Presentation of: Rietjens J, Buiting HM, Pasman HR et al. Deciding about continuous deep sedation: physicians’ perspectives. A focus group study. Palliat Med 2009; 23: 410-7.

___________________________________________________________________

69.
Materstvedt LJ, Landmark BT. (2009) «Pasientrettet forskning innen palliasjon: etisk forsvarlig?» [Patient-centred research within palliative care: ethically defensible?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 31-6.

Det er flere grunner til å være spesielt aktsom og påpasselig når man ønsker å inkludere alvorlig syke med kort forventet levetid i forskningsprosjekter. Det finnes situasjoner der man ikke bør gjøre dette. Formuleringen av presise eksklusjonskriterier er derfor av fundamental betydning. Det er ikke etisk forkastelig å forske på denne pasientgruppen. Tvert i mot kan det sies å være en etisk plikt, ettersom vi vet alt for lite om hva som er best mulig behandling og pleie for pasientene. For forskningssubjektene kan det være positivt å delta i prosjekter; det kan til og med ha en terapeutisk effekt. Et spørsmål som bør diskuteres videre er hvorvidt pasienter, med basis i autonomi-argumentet, bør tilkjennes en «rett» til å bli forsket på.
[Several reasons may be given as to why special caution is required when wanting to include seriously ill patients with short life-expectancy in research projects. Sometimes such inclusion would be wrong. Accordingly, the formulation of precise exclusion criteria is of utmost importance. It is not ethically reprehensible to perform research on this patient population. On the contrary, it may be seen as an ethical duty due to the fact that very little is known about what constitutes optimal treatment and care for this group. For the research subjects, participating might prove helpful; it could even have a therapeutic effect. An issue for further debate is whether, based on the argument from autonomy, there ought to be such a thing as a «right» for patients to engage in research.]

___________________________________________________________________

68.
Landmark BT, Gyllenhammar E, Materstvedt LJ. (2009) «Forskning innen palliasjon» [Research within palliative care] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1.

___________________________________________________________________

67.
Førde R, Materstvedt LJ, Syse A. (2008) «Scandinavia». In: Griffiths J, Weyers H, Adams M, eds. Euthanasia and Law in Europe. Oxford: Hart Publishing, chap. 14, pages 425-41.

[Read review of the book in New England Journal of Medicine by US philosopher Margaret P. Battin.]

⇒ View Table of Contents
⇒ Read its Introduction and check out the Index here
⇒ Order the book

⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor em. Peter F. Hjort
⇒ Bestill boken i Norge (Oslo)

Contents of our chapter on Scandinavia:

Legal Provisons: Norway, Denmark, Sweden
Medical Ethics Codes: Norway, Denmark, Sweden (incl. first official translation of «Guidelines of the Norwegian Medical Association on Palliative Sedation», which may also be downloaded here)
Doctors’ Attitudes and Medical Practice: Norway, Denmark, Sweden – Attitudes Towards, and Experience with, Euthanasia and PAS; Experience with, and Attitudes towards, Potentially Life-Shortening Pain Relief; Forgoing Life-Sustaining Medical Treatment
Summary and Conclusions

Boken bygger på, og viderefører et internasjonalt kjent standardverk om eutanasi i Nederland;

Pasted Graphic

nå inkludert beskrivelse og drøfting av rettstilstanden på området i andre europeiske land. Vi presenterer jussen i Skandinavia, legeforeningenes syn, forholdet til andre medisinske beslutninger i livets sluttfase, og den politiske debatten i de tre landene. Gjennomgår også forskning på legers holdninger og praksis, som vi er tildels meget kritisk til fra en metodologisk og vitenskapsteoretisk synsvinkel. Kapitlet inneholder dessuten den første, offisielt godkjente oversettelsen av Den norske legeforenings «Retningslinjer for lindrende sedering til døende», som kan lastes ned på norsk og på engelsk.

___________________________________________________________________

66.
Bosshard G, Broeckaert B, Clark D, Materstvedt LJ, Gordijn B, Müller-Busch HC. (2008) «A role for doctors in assisted dying? An analysis of legal regulations and medical professional positions in six European countries». Journal of Medical Ethics; 34: 28-32.
⇒ Free to Access: This article has been Unlocked

Hver av oss presenterer og diskuterer legerollen i lys av dødshjelp i våre respektive land (Sveits, Belgia, Storbritannia, Norge, Nederland, og Tyskland). Analyserer juridisk utvikling og legeforeningenes syn, og peker på mulige måter disse foreningene kan forholde seg til problematikken på.

___________________________________________________________________

65.
Materstvedt LJ. (2008) «Hvilken rolle bør leger ha dersom dødshjelp legaliseres?» [What role should doctors have if euthanasia and physician-assisted suicide are legalised?] Tidsskrift for Den norske legeforening; 128: 273.

Commentary on Publication no. 66. (See this commentary also: Bosshard G. (2008) Sterbehelfer – eine neue Rolle für Europas Ärzteschaft? Schweizerische Ärztezeitung; 10: 406-10.)

___________________________________________________________________

64.
Materstvedt LJ. (2008) «Filosofers globale rolle i dødshjelpdebatten» [The global role of philosophers in the euthanasia debate] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 19-25.

Denne artikkelen gir eksempler på hvordan enkelte toneangivende filosofer påvirker debatten og lovgivningsprosessen i Australia, USA og Storbritannia når det gjelder dødshjelp. En av disse er Mary Warnock, som har sete i det engelske House of Lords (Overhuset), og som er gjesteskribent i denne utgaven av Omsorg (last ned hennes artikkel her). Warnock mener at vi ikke bare burde ha en rett til å dø, men at det også finnes en plikt til å dø. Hennes posisjon blir analysert og forklart i lys av nyttefilosofi og rettighetsfilosofi.
[This paper provides examples of how influential philosophers affect the debate and legislative process in Australia, USA and UK concerning euthanasia and assisted suicide. One of these is Mary Warnock, a member of the British House of Lords, whom we have invited to write for us in the present issue of Omsorg («Care») (download her article here). Warnock thinks not just that we should have a right to die, but also that there is such a thing as a duty to die. Her position is analysed and explained in the light of utilitarianism and rights theories.]

___________________________________________________________________

63.
Materstvedt LJ, Husebø S. (2008) «Plikt til å dø?» [A duty to die?] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 4: 1-2.

___________________________________________________________________

62.
Juul Busch C, Materstvedt LJ, Benzein E. (2008) «Håb» [Hope] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 3: 1-2.

___________________________________________________________________

61.
Landmark BT, Materstvedt LJ. (2008) «Symptomlindring» [Symptom relief] Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 1-2.

___________________________________________________________________

60.
Materstvedt LJ, Førde R, Kaasa S, Borchgrevink PC. (2007) «Eutanasi – definisjonsmessige, etiske og kliniske betraktninger i et internasjonalt perspektiv» [Euthanasia – definitionwise, ethical and clinical considerations in an international perspective]. Kap. 8 i Kaasa S, red. Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 153-78.

2.-utgaven av etablert standardverk/lærebok i palliativ medisin.

Vårt kapittel 8 omhandler:

Innledning
«Eutanasi»: Ett begrep, mange definisjoner
Den nederlandske forståelsen
Hva eutanasi ikke er
Konsekvenser av eutanasidefinisjonen
«Passiv dødshjelp», behandlingsbegrensning og livskvalitet
Terminal/lindrende sedering til døende
Medisinske drap gjennom unnlatelseshandlinger
Nederlandske kriterier og statistikk
Utviklingen internasjonalt 1973-2006
Pasientenes syn og selvbestemmelsesrett («autonomiargumentet»)
Norske kreftpasienter og eutanasi
Skandinaviske legers (forbudte) eutanasipraksis
Palliasjon og eutanasi: En nødvendig motsetning?
Fra rett til å dø til plikt til å dø?
Eutanasi i lys av «gammel» og «ny» etikk
Spørsmål [svar bakerst i boken]
Referanser

⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet
⇒ Bestill boken her

___________________________________________________________________

59.
Materstvedt LJ. (2007) «Eutanasi kan være belastende for legen» [Euthanasia can be a heavy burden for the doctor]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 3051.

Kommentar til: van Marwijk H, Haverkate I, van Royen P et al. Impact of euthanasia on primary care physicians in the Netherlands. Palliat Med 2007; 21: 609-14.

___________________________________________________________________

58.
Materstvedt LJ. (2007) «Drapsfilosofi» [Philosophy of killing]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 2425-6.

Bokanmeldelse av Torbjörn Tännsjö: Noen ganger skal man drepe. Oslo: Pax, 2007.

___________________________________________________________________

57.
Materstvedt LJ. (2007) «En nefrolog om eutanasi» [A nephrologist on euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1832.

Bokanmeldelse av Jarle Ofstad: Den siste hjelper. Dødshjelp – dette forvirrende spørsmål. Oslo: Arneberg, 2006.

___________________________________________________________________

56.
Materstvedt LJ. (2007) «Mindre bruk av eutanasi i Nederland» [Decrease in the use of euthanasia in the Netherlands]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1759.

Kommentar til: van der Heide A, Onwuteaka-Philipsen BD, Rurup ML et al. End-of-life practices in the Netherlands under the Euthanasia Act. N Engl J Med 2007; 356: 1957-65.

___________________________________________________________________

55.
Materstvedt LJ. (2007) «Grenser for behandling» [Limits to treatment]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 127: 1613.

Kommentar til Legetidsskriftets forsidebilde, samt til to artikler og en leder inne i tidsskriftet. Påpeker hvordan medisinske fremskritt i etterkrigstiden – særlig oppfinnelsen av respiratoren – har reist en rekke nye etiske problemstillinger innen medisinen. Problematiserer begrepet «nytteløs behandling».

___________________________________________________________________

54.
Materstvedt LJ. (2007) «Must we accept death? A philosopher's view». European Journal of Palliative Care; 14: 70-2.

Engelsk, utvidet artikkel i forhold til den norske beskrevet under nr. 35.

European Journal of Palliative Care (Custom)

___________________________________________________________________

53.
Materstvedt LJ. (2006) «Ethical issues»; part of Uganda country report. In: Wright M, Clark D. Foreword by Sir Elton John. Hospice and Palliative Care in Africa: A Review of Developments and Challenges. Oxford: Oxford University Press; 216-8.

Del av bokkapittel (som også finnes på web; PDF-fil). Etisk analyse av empirisk rapport om «palliative care» i Uganda. Anvender fire prinsipper-tilnærmingen, som er valgt som "framework"/"template" for global, etisk analyse innenfor International Observatory on End of Life Care. Ved å benytte denne som weberiansk «idealmodell» viser jeg både forskjeller og likheter mellom «African ethics» og vestlig.

⇒ Order the book

___________________________________________________________________

52.
Materstvedt LJ. (2006) «Lost in translation?» European Journal of Palliative Care; 13: 207-9.

Artikkel som beskriver arbeidet jeg ledet med å oversette EAPC-paperet (nr. 20) til flere språk. Påpeker problemer, tildels uløselige sådanne, med oversettelser som er av kulturell og begrepsmessig art. Foreslår enkelte praktiske grep man kan ta for å lette oversettelsesprosessen.

___________________________________________________________________

51.
Materstvedt LJ. (2006) «The EAPC Ethics Task Force on Palliative Care and Euthanasia». European Journal of Palliative Care; 13: 69-71.

Artikkel/rapport om det arbeid som munnet ut i publikasjon nr. 20. Påpeker utfordringer i tverrfaglig og tverrkulturelt, internasjonalt forskning, og hvilke råd som kan gis i den forbindelse. Skrevet på oppdrag for European Journal of Palliative Care (EJPC), i egenskap av Chair for arbeidsgruppen bak nr. 20 og i kraft av mitt verv som Editorial Board Member i EJPC.

___________________________________________________________________

50.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006) «Helsejus og medisinsk etikk» [Health legislation and medical ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 1081.

Tilsvar til Per Nortvedt og Reidar Pedersen: «Om døendes rettsstilling», som er en respons på artikkel nr. 49.

___________________________________________________________________

49.
Materstvedt LJ, Syse A. (2006) «Døendes rettsstilling» [The legal standing of the dying]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 488-9.

Kommentarartikkel. Tar opp såvel etisk-filosofiske som juridiske sider ved døendes rettsstilling. Problematiserer begrepet «terminal sykdom», samt det syn at pasienters selvbestemmelse skal være ubegrenset.

___________________________________________________________________

48.
Materstvedt LJ. (2006) «Lindrende sedering – problem eller plikt?» [Palliative sedation – problem or obligation?]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 430.

Lederartikkel. Kommenterer artikkel i samme nummer som omhandler funn vedr. bruken av denne behandlingsformen i Norge; se Førde R, Kongsgaard U, Aasland OG: «Lindrende sedering til døende». Påpeker at studien er viktig og interessant, men svak metodologisk. Jeg skriver også om de store utfordringene ved behandlingsformen, men konkluderer via en etisk analyse at det likevel er en klinisk og etisk plikt å tilby den.

___________________________________________________________________

47.
Materstvedt LJ. (2006) «Euthanasia and letting die». Palliative Medicine; 20: 49-50.

Debattinnlegg/Letter to the Editor. Drøfter, på basis av artikkel som sto i Palliative Medicine, primært filosofen James Rachels' klassiske artikkel «Active and passive euthanasia» (1975). Viser at Rachels argumentasjon vedr. «killing by omission» er korrekt, men at et av hans sentrale eksempler ikke er et eksempel på dette.

___________________________________________________________________

46.
Materstvedt LJ. (2005) «Review of Blinderman D, Cherny N. ‘Existential issues do not necessarily result in existential suffering: lessons from cancer patients in Israel’.» Palliative Medicine; 19: 367-8.

Editor-in-Chief, Palliative Medicine, valgte å trykke begge reviews fra refereene, hvor jeg var den ene, som del av illustrasjon av hvilken rolle slik virksomhet spiller i tidsskriftets arbeid med kvalitetssikring.

___________________________________________________________________

45.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005) «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n eettisten kysymysten työryhmän näkemys» [Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4028-31.

laakarilehti

___________________________________________________________________

44.
Filbet M, Materstvedt LJ. (2005) «Eutanasia ja lääkäriavusteinen itsemurha: EAPC:n kannanotto on suomennettu» [Foreword to Finnish translation of publication no. 20]. Suomen Lääkärilehti; 40, vsk 60: 4027.

___________________________________________________________________

43.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2005) «Ευθανασία και υποβοηθούμενη από τον ιατρό αυτοκτονία: η άποψη της Εξειδικευμένης Ομάδας Εργασίας για την Ηθική της EAPC» [Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.

images

___________________________________________________________________

42.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2005) «Πρόλογος στην ελληνική έκδοση» [Foreword to Greek translation of publication no. 20]. Hellenic Society of Palliative and Symptomatic Care of Cancer and Non Cancer Patients.

___________________________________________________________________

41.
Materstvedt LJ. (2005) «Bør man ikke selv få lov til å bestemme hvordan man skal dø?» [Should individuals have the right to decide how to die?] I: Herrestad H, Mehlum L, red. Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo: Gyldendal Akademisk; 108-32.

Kapittel i tverrfaglig lære- og debattbok. Først vises det til den norske pasientrettighetsloven og hva den sier om retten til å bestemme over egen død. Dernest gis en nærmere bestemmelse av begrepet «aktiv dødshjelp», med spesifikk referanse til Nederland, inkludert viktige hendelser i utviklingen av eutanasipraksisen i landet og en gjennomgang av statistisk materiale. Deretter presenteres og diskuteres synet på selvbestemmelse, autonomi og paternalisme hos de liberale filosofene Kant, Locke og Nozick. Et tema i den forbindelse er hvordan disse ville ha stilt seg til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord. Så gis en kort analyse av hva det vil si «å vite sitt eget beste», både som frisk og syk. Det argumenteres for at det er vanskelig å gi mening til denne forestillingen. Kapitlet avsluttes med noen refleksjoner omkring så vel retten til å dø som en antatt plikt til å dø. Det konkluderes med at det finnes mange og tungtveiende, rasjonelle grunner til å opprettholde et forbud mot eutanasi og legeassistert selvmord.

⇒ Les anmeldelse av boken i Legetidsskriftet ved professor Christian F. Borchgrevink
⇒ Bestill boken her

___________________________________________________________________

40.
Materstvedt LJ. (2005) «Nozicks libertarianske ekstremisme og post-libertarianisme» [Nozick's libertarian extremism and post libertarianism]. Norsk filosofisk tidsskrift; nr 3, vol. 37, nr 3: 201-10.

Svar på artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift (av Dag Herbjørnsrud) som i enkelte passasjer er kritisk til deler av min doktoravhandling (nr. 3 nedenfor).

___________________________________________________________________

39.
Materstvedt LJ, Syse A, Borchgrevink PC. (2005) «Straffelovkommisjonen om aktiv dødshjelp» [Law committee on active euthanasia]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 125: 614-6.

I NOU 2002: 4 Ny straffelov, Straffelovkommisjonens delutredning VII, behandles blant annet lovreguleringen av aktiv dødshjelp. Artikkelen drøfter utredningens omtale av adgangen til straffrihet for aktiv dødshjelp. Vi støtter komiteens flertall, men påviser manglende presiseringer hos dem. Går også mot deres eksempelbruk, hvor barmhjertighetsdrap ved flystyrt sies å ha relevans for eutanasispørsmålet – noe vi avviser. Påpeker at mindretallets forslag vil kunne starte en utvikling lik den i Nederland dersom nødrettsbetraktninger legges til grunn. Stortinget ferdigbehandlet NOUen i april 2005, og sluttet seg til flertallet. Vår artikkel inngikk i Justiskomiteens dokumentgrunnlag.

___________________________________________________________________

38.
Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt LJ. (2005) «Attitudes towards, and wishes for, euthanasia in advanced cancer patients at a palliative medicine unit». Palliative Medicine; 19: 454-60. [Also download entire interview guide with questions]

___________________________________________________________________

37.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004) «Introduksjon til: Medisin, filosofi, medisinsk etikk, og medisinsk forskningsetikk» [Introduction to: Medicine, philosophy, medical ethics and medical research ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 132-45.

Foruten å være en introduksjon til feltet, presenteres og drøftes sammenhenger mellom, kapitlene i boken av Knut Erik Tranøy (to kap.), Ola Dale, Bjørn Myskja, Berge Solberg og meg selv.

___________________________________________________________________

36.
Materstvedt LJ. (2004) «Bruken av autonomiargumentet i dødshjelpdebatten – i lys av 'fire-prinsipper'-tilnærmingen til helseetikk» [The argument from autonomy in the euthanasia debate – in the light of the 'four principles' approach to health care ethics]. I: Festskrift. Seksjon lindrende behandling (SLB) gjennom 10 år. Trondheim: SLB, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital; 192-214.

Kapitlet gir en fortolkning av hva dødshjelp er (og hva det ikke er); hvorfor såkalt «passiv» dødshjelp ikke bør oppfattes som dødshjelp men som livshjelp; hvilken plass autonomiprinsippet har i medisinsk etikk og i medisinsk praksis; en presentasjon av «fire prinsipper»-tilnærmingen til helseetikk – dvs. hvilke prinsipper det er snakk om og hvordan de står i forhold til hverandre, belyst med kliniske eksempler; eutanasi som eksempel på hvordan disse prinsippene kan komme i konflikt med hverandre (autonomiprinsippet kontra to av de andre prinsippene); hvordan forsvare eutanasi utifra alle fire prinsippene – og hvordan argumentere mot eutanasi utifra nøyaktig samme sett av prinsipper. Introduserer nytt begrepspar: "Hjelp til å dø" kontra "hjelp til døende".

___________________________________________________________________

35.
Materstvedt LJ. (2004) «Om vi må akseptere døden?» [Is death acceptable?] I: Ranheim U, red. På talefot med døden – beretninger om livet. Lunner: Uranus forlag; 76-9.

Argumenterer for at døden ikke nødvendigvis er mentalt akseptabel selv om den er fysisk naturlig/uunngåelig. Betrakter livet som mysterium, ikke døden. Trekker inn Aristoteles, Herman Tønnesen, Zapffe og Wittgenstein.

⇒ Les anmeldelse i Legetidsskriftet ved professor em. Peter F. Hjort
⇒ Bestill boken her

___________________________________________________________________

34.
Materstvedt LJ. (2004) «Heller god norsk enn dårlig engelsk?» [Good Norwegian rather than poor English?] I: Simonsen DF, red. Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? Oslo: Gyldendal Akademisk; 61-9.

Kapittel i bok utgitt i regi av Norsk språkråd. Diskuterer utfordinger og fordeler/ulemper i forbindelse med nordmenns vitenskapelige publisering på engelsk, sett i forhold til det å skrive på norsk. Skisserer «tredje vei»: Oversettelse fra norsk til engelsk, kombinert med «translation back» til norsk. I kapitlet – som er basert på foredrag (invitert) jeg holdt på nasjonal språkkonferanse ved NTNU – skiller jeg mellom bruk av engelsk i forskning og undervisning.

⇒ Bestill boken her

___________________________________________________________________

33.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Svar til Førde R, for Rådet for legeetikk: Respiratorbehandling og etikk» [Reply to Førde R, on behalf of the Norwegian Medical Association's Council of Ethics: Respirator treatment and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 3264.

Svar på kritisk respons vedr. publikasjon nr. 31. fra Rådet for legeetikk v/ Reidun Førde, som vi kritiserte.

___________________________________________________________________

32.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Svar til Myskja BK: Organdonasjon og moralfilosofi» [Reply to Myskja BK: Organ donation and moral philosophy]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 3263.

Svar på kritisk respons fra filosof Bjørn Myskja på publikasjon nr. 31.

___________________________________________________________________

31.
Materstvedt LJ, Hegvik J-A. (2004) «Organdonasjon, elektiv ventilasjon og etikk» [Organ donation, elective ventilation and ethics]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 2501-3.

Rådet for legeetikk i Den norske lægeforening formulerte i 2002 et bestemt syn på etiske sider ved å starte respiratorbehandling av en håpløst syk pasient kun for å bevare organer for senere eventuell donasjon (elektiv ventilasjon). Vi går imot sentrale aspekter ved dette synet og viser at den etikk rådet baserer seg på, gir motsatte konklusjoner av dem rådet mener å kunne trekke, både i forhold til den komatøse, døende pasient og pårørende. Benytter primært Kants moralfilosofi (noe Rådet også gjør), men også de fire prinsippene for helseetikk.

___________________________________________________________________

30.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004) «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid: eine Stellungnahme der Ethics Task Force der European Association for Palliative Care (EAPC)» [German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 102-6.

zfp

___________________________________________________________________

29.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004) «Euthanasie und ärztlich unterstützter Suizid» [Foreword to German translation of publication no. 20]. Zeitschrift für Palliativmedizin; 5: 87.

___________________________________________________________________

28.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2004) «Eutanasia e suicidio assistito dal medico: il punto di vista di una Task Force sull’etica dell’EAPC» [Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 42-6.

rivista_2007_estate-1

___________________________________________________________________

27.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2004) «La versione italiana del documento dell’EAPC» [Foreword to Italian translation of publication no. 20]. Rivista italiana di cure palliative. Vol. 6 n.1 marzo; 41-2.

___________________________________________________________________

26.
Hegstad A-C, Materstvedt LJ, Kaasa S. (2004) «Undervisning i medisinsk etikk: Trondheims-modellen» [Teaching medical ethics: the Trondheim model]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 124: 2104-6.

Argumenterer for at medisinsk etikk bør være en vesentlig del av den medisinske grunnutdanningen. En detaljert, forskningsbasert ny modell for undervisning i medisinsk etikk ved medisinstudiet i Trondheim presenteres. Modellen – som ble lagt til grunn for undervisningen i det reviderte medisinstudiet i Trondheim – kjennetegnes av en systematisk integrering av medisinsk etikk og klinikk, samtidig som medisinsk-etisk teori vektlegges.

___________________________________________________________________

25.
Materstvedt LJ, Førde R. (2003) «Intens debatt om eutanasi innen europeisk palliativ medisin» [Intense debate on euthanasia within the European palliative care]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 123: 2735-7.

Beskriver det utfordrende tverrfaglige og tverrkulturelle arbeidet med det «position paper» som er omtalt under nr. 20 nedenfor, samt reaksjonene på dette.

___________________________________________________________________

24.
Materstvedt LJ. (2003) «Euthanasia: on slippery slopes and vulnerable patients». Palliative Medicine; 17: 650-1.

Debattinnlegg/Letter to the Editor. Svar på respons fra belgisk og nederlandsk eutanasiforsker i samme tidsskrift. Argumenterer for at «slippery slope» er et mye mer komplekst fenomen enn normalt antatt; viser i hvilken forstand eutanasipraksisen i Nederland har sklidd ut; påpeker svakhet med nederlandsk forskning, og oppfordrer til pasientrettet forskning om eutanasi i landet (noe som ikke eksisterer).

___________________________________________________________________

23.
Materstvedt LJ. (2003) «Palliative care on the 'slippery slope' towards euthanasia?» Palliative Medicine; 17: 387-92.

Mitt svar på vegne av gruppen som forfattet publikasjon nr. 20. Tar for seg hovedtrender/tema i kommentarene, og søker å besvare det meste av kritikken og innvendingene. Påpeker bl.a. interessant enighet om våre definisjoner på tvers av etisk uenighet, og argumenterer for hvorfor vi benytter av oss av en rawlsiansk «method of avoidance».

___________________________________________________________________

22.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Eutanázia és asszisztált öngyilkosság az EAPC Etikai munkacsoportjának szemszögébool» [Hungarian translation of publication no. 20]. Kharon Thanatológiai Szemle; 3.

___________________________________________________________________

21.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Euthanasie et suicide médicalement assisté: point de vue du groupe de réflexion éthique de'l EAPC» [French translation of publication no. 20]. Journal Européen de Soins Palliatifs; 10: 63-6.
jesp125_cover

___________________________________________________________________

20.
Materstvedt LJ, Clark D, Ellershaw J, Førde R, Gravgaard A-M, Müller-Busch HC, Porta i Sales J, Rapin C-H. (2003) «Euthanasia and physician-assisted suicide: a view from an EAPC Ethics Task Force». Palliative Medicine; 17: 97-101.

«Position paper» laget på vegne av European Association for Palliative Care (EAPC; les artikkel om organisasjonen). Jeg var forskergruppens leder og sekretær. Artikkelen avfødte en meget omfattende debatt om forholdet mellom eutanasi og palliativ (lindrende) medisin, med 55 kommentarer fra 32 land verden over (i Palliative Medicine); for detaljer, se mitt «reply to critics» som er publikasjon nr. 23. Alle kommentarene, paperet i både engelsk og fransk versjon, en «editorial» om det og om debatten, og en del andre kommentarer kan lastes ned her. Paperet er siden juni 2003 EAPCs offisielle syn på eutanasi, en organisasjon som representerer bortimot 50 000 helsearbeidere i over 30 land.

___________________________________________________________________

19.
Materstvedt LJ. (2002) «Livskvalitet – noen filosofiske betraktninger» [Quality of life – some philosophical considerations]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 2: 33-41.

Artikkelen kombinerer materiale fra medisin og medisinsk etikk med innsikter fra filosofi og eksistensialisme. Først drøftes livskvalitetsbegrepet i en medisinsk kontekst, med spesiell referanse til spørsmålet om livskvalitet i livets sluttfase. Deretter diskuteres det grunnleggende spørsmålet: «Hva er egentlig menneskelig livskvalitet?» Det trekkes veksler på disse tenkerne (i denne rekkefølgen): Sokrates, John Stuart Mill, Platon, Aristoteles, Peter Wessel Zapffe, Herman Tønnesen, Friedrich Nietzsche, Arild Haaland og Robert Nozick. Til slutt blir verdens helseorganisasjons (WHO) ideal om livskvalitet diskutert. I tillegg til at dette idealet både er praktisk umulig å realisere og at det ikke er noe vi bør hige etter, er det også teoretisk inkonsistent.

___________________________________________________________________

18.
Materstvedt LJ. (2002) «Engelsk som arbeidsspråk i medisinstudiet – et feilgrep» [English as working language during medical education – a pitfall]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 122: 1913.

Går mot forslaget om å innføre engelsk som arbeidsspråk i det norske medisinstudiet. Ulempene med en slik ordning er for mange. Skal studentene og lærerne bare benytte engelsk, vil resultatet bli dårligere leger med hensyn til kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det kan gjerne opprettes egne undervisningsgrupper for engelskspråklige studenter dersom behovet er der og ressursene tillater det. Det er viktig at leger som skal drive med forskning får god engelskopplæring, men da i forskerutdanningen – ikke i medisinstudiet.

___________________________________________________________________

17.
Materstvedt LJ. (2002) «Palliative care in seven European countries». Medicine, Health Care and Philosophy; 5: 307-9.

Bokanmeldelse av: ten Have H, Janssens R eds. Palliative care in Europe: concepts and policies. Amsterdam: IOS Press, 2001.

___________________________________________________________________

16.
Materstvedt LJ. (2002) «Ethics, palliative care and euthanasia». European Journal of Palliative Care; 9: 215-6.

Diskusjon av den filosofiske etikers rolle og bidrag innen medisin generelt, og i palliativ medisin og i eutanasispørsmålet spesielt. Tar utgangspunkt i filosofen Stephen Toulmins nå klassiske «How medicine saved the life of ethics».

___________________________________________________________________

15.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2002) «Euthanasia and physician-assisted suicide in Scandinavia – with a conceptual suggestion regarding international research in relation to the phenomena». Palliative Medicine; 16: 17-32.

Detaljert, i noen grad vitenskapsteoretisk gjennomgang av skandinavisk forskning på området. Denne forskningen er preget av svært ulike design, noe som gjør sammenligning vanskelig. Likevel mulig å trekke visse konklusjoner på tvers av land. Kritisk til metodologi og begrepsbruk i mange studier, inkludert nederlandsk og amerikansk forskning. Inneholder forslag til definisjoner til bruk internasjonalt.

___________________________________________________________________

14.
Materstvedt LJ. (2001) «Machiavellis Fyrsten: Menneskets ondskap og egoisme som analytiske bærebjelker i forståelsen av politikk og historie» [Machiavelli's The Prince: human wickedness and egoism as analytical tools in the understanding of politics and history]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; 1: 9-24.

Gjennomgår en del av Machiavellis råd til fyrster om hvordan de kan sikre statens stabilitet og beholde makten. Videre diskuteres hans (sterkt) pessimistiske menneskesyn og hvordan dette danner grunnlag for hans konkrete råd, såvel som for hans vurderinger av mer teoretisk art. Hva angår den teoretiske siden, går jeg delvis inn på Machiavellis historiefilosofi. Historiefilosofien illustreres blant annet gjennom en analyse av hans tanker om mulighetene for å forutsi staters skjebne. Til slutt drøftes kort Machiavellis oppfatning av statens natur, militærvesenet, og hans syn på moral og religion.

Machiavellis argumentasjon belyses ved hjelp av handlinger utført av noen sentrale politiske aktører i det 20. århundre (Roosevelt, Reagan, Gorbatsjov). Machiavelli var en stund politisk rådgiver for Mediciene i Firenze, hvor du kan leie dette rommet hvor han bodde:

(Foto: LJ Materstvedt, Firenze 26. juni 2008)

___________________________________________________________________

13.
Materstvedt LJ. (2001) «Om dødshjelp i Nederland – og om debatten i Norge» [Euthanasia in the Netherlands – and the debate in Norway]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 121: 2965-9.

Gjennomgår utviklingen av nederlandsk dødshjelppraksis, og tar for seg sentrale distinksjoner – samt hvilke misforståelser som ofte finnes om begge deler. Ser også på utviklingen i Oregon, USA, og på relasjonen eutanasi/hospice – samt lege-pasient-forholdet i lys av dødshjelp. Omtaler debatten i Norge, hvor kristne og humanetikere ofte presenteres som motpoler i debatten. Viser at dette ikke alltid stemmer; sentrale humanetikere blant legene er mot dødshjelp, mens f.eks. enkelte nederlandske prester på sykehus er for. Artikkelen avfødte lederkommentar i Legetidsskriftet.

___________________________________________________________________

12.
Materstvedt LJ. (2000) «Om filosofi og demokrati» [On philosophy and democracy]. I: Dybvig M, Molander B, Øfsti A, red. I et filosofisk terreng. Festskrift til Sverre Sløgedal. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 34: 139-53.

Tar opp til prinsipiell drøfting forholdet mellom politisk filosofi og politisk demokrati. Starter med forestillingen om filosofen som platonsk kongefilosof, og konkluderer via en analyse av filosofiens natur med at forestillingen er problematisk såvel fra en ontologisk som fra en epistemologisk synsvinkel. Filosofens begrepsanalytiske og metodiske behandling av etisk-politiske problemstillinger bør imidlertid betraktes som viktige debattinnlegg i den politiske offentlighet, selv om filosofen skulle bli stemt ned i den demokratiske prosess. Dernest diskuteres det Richard Wollheim har kalt «det demokratiske paradoks»; at den som blir stemt ned tilsynelatende er inkonsistent når han som god demokrat aksepterer en politikk som er i strid med hans overbevisning. Til slutt viser jeg på hvilken måte et betingelsesløst forsvar for demokratiet kan være identisk med et forsvar for det totalitære samfunn.

___________________________________________________________________

11.
Materstvedt LJ. (2000) «Aktiv dødshjelp og aktiv livshjelp – noen definisjoner og noen problemer» [Active help in dying and active help in living – some definitions and some problems]. I: Langangen JE, Aakre M, red. Livshjelp eller dødshjelp? Oslo: Verdikommisjonen; 16-35.

I publikasjon utgitt av Bondevik-regjeringens verdikommisjon. (Basert på foredrag jeg var invitert til å holde av Verdikommisjonen.)

___________________________________________________________________

10.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (2000) «Forskning innen palliativ medisin» [Palliative medicine research]. Omsorg. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin; 2: 14-8.

Vitenskapsteoretisk og metodologisk analyse av forskning innen palliativ medisin. Medisin plasseres i forhold til humanvitenskapenes «forståelse» og naturvitenskapenes «forklaring». Diskuterer etiske aspekter ved denne type forskning, herunder legitimiteten av å inkludere så sårbare pasientgrupper som man har innen terminalpleien.

___________________________________________________________________

9.
Materstvedt LJ, Kaasa S. (2000) «Er terminal sedering aktiv dødshjelp?» [Is terminal sedation active euthanasia?] Tidsskrift for Den norske lægeforening; 120: 1763-8.

Skrevet med utgangspunkt i den offentlig kjente og meget mediebelyste Bærum-saken, hvor en lege var politianmeldt av kollega for å ha misbrukt behandlingsformen terminal sedering som en skjult form for eutanasi. Vi går detaljert inn i behandlingsformen (og hva eutanasi er) og foreslår å kalle den «palliativ (lindrende) sedering». Det er første gang dette nye begrepet brukes i en vitenskapelig artikkel, både nasjonalt og internasjonalt (i dag er det det vanligste innen fagfeltet). Behandlingsformen kan misbrukes, men vi angir prosedyrer som kan motvirke dette. Samtidig mener vi at behandlingsformen er både klinisk og etisk utfordrende, men at det etisk sett er mindre forsvarlig å ikke tilby den. Artikkelen ble brukt av Den norske lægeforening i deres påfølgende utarbeidelse av retningslinjer for behandlingen – som de valgte å kalle «lindrende sedering til dødende».

___________________________________________________________________

8.
Materstvedt LJ. (1999) «Etikksider på Internett» [Ethics websites on the Internet]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 119: 4251.

Oversikt over nyttige og gode etikksider på internett som er relevante for medisinsk etikk.

___________________________________________________________________

7.
Materstvedt LJ. (1999) «Sentrale verdier» [Key values]. I: Norges offentlige utredninger – NOU 1999: 2. Livshjelp: Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Avsnitt 5.4, Kapittel 5, Verdier og holdninger.

Skrevet på oppdrag fra utvalget bak NOUen. Tar opp følgende tema: Menneskets ukrenkelighet – og forestillingen om livskvalitet; Lindrende behandling og hospice-bevegelsen – sentrale verdier og holdninger; Døden i Vesten – og helsearbeiderens møte med den døende.

___________________________________________________________________

6.
Materstvedt LJ. (1999) «What philosophers can’t do: boundaries of Apel’s transcendental-pragmatic philosophy». In: Bøe S, Molander B, Strandhagen B, red. I første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti. Trondheim: NTNU, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 28: 255-64.

Drøfter sterke og svake sider ved transcendentalfilosofien til Karl-Otto Apel. Ser på forestillingen om «Letztbegründung» og spørsmålet: «Hvorfor være rasjonell?» Bringer inn Nozicks epistemologiske begrep om «coercive philosophy», og diskuterer hvorvidt Apel kan sies å være desisjonist i lys av posisjonen til Karl Popper. Skisserer hvordan være «rasjonell og inkonsistent», drøfter instrumentell rasjonalitet og «den rasjonelle, eksistensielle pessimisten». Sluttbemerkninger om filosofiens prinsipielle begrensninger.

___________________________________________________________________

5.
Materstvedt LJ. (1999) «Hermeneutikk, begrepsrelativisme og normativitet» [Hermeneutics, concept relativism and normativity]. Parabel. Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori; II/2: 55-70.

Vitenskapsteoretisk artikkel. Viser på hvilke måter kritikk av empiristisk samfunnsvitenskap er berettiget kritikk. Sentral i drøftelsen: Charles Taylors «Interpretation and the Sciences of Man»:

Jeg tar til orde for en «oppgradering» av det hermeneutiske perspektiv innen samfunnsvitenskapene. Dernest knyttes an noen merknader til problemkompleksene begrepsrelativisme og forsøk på rekonstruksjon av politiske begreper. Drøfter empiristisk samfunnsvitenskap og normative implikasjoner, eksemplifisert ved en skjematisk presentasjon av den politiske sosiologen Stein Rokkans modell for politisk utvikling – les om Rokkan her og her.

___________________________________________________________________

4.
Kaasa S, Materstvedt LJ. (1999) «Håp» [Hope]. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 119: 1313-5.

Kombinerer et klinisk, pasientnært perspektiv på fenomenet håp hos døende – som deles inn i tre typer – med et relativt abstrakt, filosofisk og eksistensialistisk grep på det man kan kalle «håpets natur». Således diskuteres helt konkrete forhold omkring hvordan legen bør forholde seg til pasientens ulike håp, og det tas «snarvisitter» innom filosofer som Nozick, Kant, Sokrates, Nietzsche, Sartre, Kierkegaard og Wittgenstein. Vi understreker at pasienter må få lov å ha sine ulike håp "i fred", og at legen må være svært forsiktig med å realitetsorientere pasienter. Kommunikasjon og etikk er slik også et tema.

___________________________________________________________________

3.
Materstvedt LJ. (1996) Rights, Paternalism, and the State. A Kantian Exploration of Nozick’s Political Thought. PhD (dr.art.) dissertation. Faculty of Arts, Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Trondheim, Norway: NTNU's dissertation series. 236 pages. [Download Contents; Introduction; Chap. I; Chap. II; Chap. III; Chap. IV; Works Cited.]

Doktoravhandling (dr.art.). Hovedvekt på Robert Nozick, sekundært på Immanuel Kant. Sistnevnte brukes som fortolkningsskjema vedr. førstnevntes politiske filosofi. Representerer nytt grep i litteraturen; innflytelsen til John Locke på Nozick er viktig og mye diskutert, men det kantianske hos ham er lite utforsket. Sentralt: rettighets- og statsoppfatningen hos Nozick og Kant, samt forholdet mellom rett og moral hos dem.

___________________________________________________________________

2.
Materstvedt LJ. (1994) «Liberaleren Charles Taylor som anti-liberaler?» [The liberal philosopher Charles Taylor as anti liberal?] Norsk filosofisk tidsskrift; 29: 37-59.

Analyserer argumentasjonen til Charles Taylor i «Atomism». Statsviteren Stephen Holmes hevder i sin bok The Anatomy of Antiliberalism at Taylors politiske filosofi er «anti-liberal». Dette tilbakevises av meg, gjennom en detaljert tekstutlegging – som også dokumenterer at Holmes bedriver stråmannsargumentasjon og også feilsiterer Taylor flere steder. Heller ikke filosofene Will Kymlicka og Ronald Beiner har en lesning av Taylor som er treffende. Jeg mener også at Taylor selv er unødvendig uklar i deler av det han skriver.

___________________________________________________________________

1.
Materstvedt LJ. (1994) «What’s wrong with Rawls’ political liberalism». In: Høibraaten H, Sløgedal S, red. Festskrift til Ingemund Gullvåg. Trondheim: Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Filosofisk institutts publikasjonsserie; 19: 148-162.

Nozick skriver om sin antagonist John Rawls: «Political philosophers now must either work within Rawls’ theory or explain why not». I denne artikkelen søker jeg å vise hvorfor vi ikke bør akseptere det rawlsianske, liberale rammeverket. Dette gjelder ikke A Theory of Justice, men den senere formen for liberalisme slik denne kommer til uttrykk i «Justice as Fairness: Political not Metaphysical», i «The Idea of an Overlapping Consensus», og i Political Liberalism. Jeg argumenterer for at Rawls’ senfilosofi inneholder svakt antiliberale element, og at vi i en demokratisk diskurs ikke kan sette til side det han kaller «comprehensive moral doctrines» som vi eksempelvis finner hos Kant og JS Mill.